Opprørerne har rettet et dødelig slag mot regimet i Syria. Om president Bashar al-Assad er ved sine fulle fem, kan han nå lese skrifta på veggen. Men opprørerne er ikke i stand til å felle ham med det første. Først må de forberede seg på en grusom hevn.

Med et smell mistet president Assad i går flere av regimets hjørnestolper og nesten hele «overkommandoen» i borgerkrigen mot opprørerne. Han leder et regime foran undergangen. Det kan bli en undergang i blod og ild. Regjeringsstyrkene og militsen Shabiha kommer trolig nå til å ta en grusom og blodig hevn over opprørerne. Mindre enn noen gang vil de vise nåde.

Regimet har vist seg ute av stand til å beskytte sine egne ledere og landets antatt mest sikre bygning, hovedkvarteret til sikkerhetstjenesten. Det er pinlig. Det blir jakt på syndebukker.

Men noen vil tenke på noe verre, på forræderi. Uansett hvem som sto bak angrepet og hvordan sprengstoffet kom dit inn, er det nærliggende å mistenke noen på innsida for å være medsammensvoren. Mistankene vil spre seg innad i regimet. Ingen tør stole på noen. Det blir jakt på forrædere på alle kanter.

De mest hevngjerrige vil ta i bruk virkemidler mot opprørerne som skremmer vekk de mer forsiktige. Frykten øker for å bli tiltalt for krigsforbrytelser.

Alt dette sprer splid, usikkerhet og frykt innad i regimet. Man blir redd for å gi råd som andre ikke vil høre, for å advare mot følgene av et vedtak. Enda flere enn hittil vil hoppe av. Tanken om å redde seg den som kan, brer seg.

Et samlet regime med vilje til å bruke rå makt uten hensyn, kunne kanskje ha klart seg. For Assad-regimet er undergangen et spørsmål om tid.

Regimet vil igjen anklage «fremmede hender» for å hjelpe opprørerne. Vi vet de finnes: Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia. Men opprørerne har med dette bombe-angrepet vist seg bedre organisert enn antatt. Angrepet krever grundig og langvarig planlegging. Det krever gode hjerner, disiplin og organisasjon. Det er ikke et innfall man utfører dagen etter.

Krigen har tatt en brå sving. Nå spørs det hvordan opprørerne vil tåle regimets kommende motangrep. Det kan komme til å koste dem mye blod i egne rekker. De må holde ut til regimet velter.

Men da, etter seieren, kan opposisjonen mot Assad være så splittet at den ikke klarer å fullføre seieren med å opprette et nytt og allment godtatt statsstyre.