KONSERT: BERGEN (Dagbladet): Med et innstudert og slett ikke ueffent hallaien, ønsker Bruce Springsteen publikum velkommen til det som skal vise seg å bli en helt annerledes konsert enn den han ga på Valle Hovin i Oslo lørdag. Da satte han nesten lengderekord med en snaut fire timer lang økt.

Intimt

Bergenhus festning har plass til halvparten så mange publikummere, nærmere bestemt 22.000, og det føles riktig.

Det blir nemlig noe i nærheten av intimt innenfor festningsmurene på Koengen, og Bruce får - naturlig nok - en atskillig bedre kontakt med publikum her enn foran dobbelt så mange i hovedstaden.

Bytter ut låter

Det er derfor lett å forstå dem som følger Springsteen fra by til by når han er på våre kanter. Låtlista er ikke til å kjenne igjen fra lørdagens konsert, og dermed blir det langt på vei en helt ny konsertopplevelse.

Men det er klart, fyren har jo mengder å ta av, og kan vel egentlig spille akkurat det han vil - så lenge han også sørger for å gi publikum åpenbare favoritter som «The River», «Thunder Road», «Badlands», «Born In The USA» og «Born To Run».

Og ja, de kommer - de to siste helt på tampen. Som vanlig.

Stopp regnet!

Bruce viser allerede i første låt at han er i stand til å improvisere og snu «regnkappa etter vinden», for å si det sånn. Han kommer som vanlig ut aleine, men nå med pianist Roy Bittan på slep, og starter hele showet akustisk med Creedence-låten «Who'll Stop The Rain?».

Og - det hjelper, ihvertfall tar det ikke lang tid før det blir atskillig mer behagelig å være publikummer på utekonsert i Bergen.

Han går rett over i «Downbound Train» og sannelig gjør han også «Cover Me», som han ikke har gjort før under den ca 50 konserter lange turneen. Rein bonus.

Nå handler det om rock'n'roll med stor R. E. Street Band virker enda tightere enn i Oslo.

Bandet legger hele tyngden sin i potten og han sjøl spiller sologitar som om han ikke har gjort noe annet. Han har jo både Nils Lofgren og Little Steven til å ta seg av sånt, men det er jo moro å leke seg litt.

Og denne lekenheten, som ikke var der fra start, kommer for fullt etter hvert.

Humor

Nils Lofgren får også sine minutter i fokus, i en lang gitarsolo på «Because The Night» - låten Bruce skrev sammen med «rockebestemor» Patti Smith.

Humor er også viktig.

Når Bruce vil spille «Death To My Hometown», og trommeslager Max Weinberg starter på en helt annen sang, forteller Bruce at vi er vitner til «en ekte E. Street Band fuck up».

Det er svært få av dem, tro meg.

Og når de først kommer igang, låter det ekstremt tight - nå med med fem blåsere, trekkspill og fele i hovedrollene.

Gospel

I gospelinspirerte «Spirit In The Night» framstår Bruce som en vekkelsespredikant som kunne frelst den mest innbitte ikketroende - uansett budskap. Dette er også saksofonist Jake Clemons' mulighet til å vise seg fra sin beste side.

Han har overtatt avdøde onkel Clarence Clemons' plass i bandet.

Maskin

Uforutsigbarheten i det forutsigbare er avgjørende for at en Springsteen-konsert blir vellykket. Det kan virke spontant, men er selvfølgelig innøvd: Hver kveld går han ned til publikum for å ta imot plakater med låtønsker, og det er alltid noe nytt som kommer opp.

I går kveld førte det til en liten obskuritet som «Seaside Bar Song». Han spøker med det sjøl: «Jeg endrer setlista uten å si ifra til bandet. Jeg prøver å lure dem».

Bruce er nå plutselig en mester i small talk, han som ofte kan framstå ganske keitete. Han skaper feelgood-stemning, og den varer helt til mål - riktignok en snau halvtime tidligere enn i Oslo.

Men husk, det er ikke alltid lengden som teller.

Slakt

Etter en time er han bare igang med låt nummer ni. Under låt nummer 18, «The River», passeres to timer. Herfra surfer han inn, med noe av det beste fra låtkatalogen.

Helt på tampen kommer «Twist And Shout», etter at Bruce havner på ryggen som slakt - som alltid.

Men det er ikke nok at Little Steven væter svampen og kjøler ned gubben for å få liv i ham, i går kveld fikk også ei lita jente med store øreklokker vri svampen rundet over en liggende Bruce. Og hun synes det er skrekkelig moro.

Bruce reiser seg opp og sitter som en bestefar på scenekanten og tar imot, dyvåt. Og publikum jubler.

En riktig godslig rockens bestefar er han.

I kveld, tirsdag, er han tilbake på Koengen i Bergen. Det er utsolgt. Selvfølgelig.