Men i vesten blir vi samtidig feitere og feitere. Innen 2018 vil mer enn 103 millioner amerikanere være overvektige, viser ny rapport.

Tips oss 2400
OVERVEKT: Overvekt er et økende problem. Hvis overvektsøkningen i USA forsetter å øke like mye som den gjorde i 2009, vil 103 millioner mennesker være overvektige i USA innen 2018.  Foto: TORE SANDBERG/DAGBLADET

OVERVEKT: Overvekt er et økende problem. Hvis overvektsøkningen i USA forsetter å øke like mye som den gjorde i 2009, vil 103 millioner mennesker være overvektige i USA innen 2018. Foto: TORE SANDBERG/DAGBLADET

RIKERE, MENN FLERE: Verden er i dag rikere og har bedre tilgang på mat enn vi hadde for 50 år siden, men disse framskrittene er nå truet. EIU viser til at verdensbefolkningen øker og at den er forventet å bli mer enn ni milliarder innen 2050.

RIKERE, MENN FLERE: Verden er i dag rikere og har bedre tilgang på mat enn vi hadde for 50 år siden, men disse framskrittene er nå truet. EIU viser til at verdensbefolkningen øker og at den er forventet å bli mer enn ni milliarder innen 2050.

BØR SPISE MER GRØNNSAKER: Samtidig scorer Norge langt lavere når det gjelder næringsrikt mat. Mens norsk mat er billigere, mer tilgjengelig og sikrere, mangler ofte føden sentrale næringsstoffer. Etter å ha sett på andelen sporstoffer i norsk næringsinntak kommer Norge helt ned på 14. plass. Foto. DAGBLADET

BØR SPISE MER GRØNNSAKER: Samtidig scorer Norge langt lavere når det gjelder næringsrikt mat. Mens norsk mat er billigere, mer tilgjengelig og sikrere, mangler ofte føden sentrale næringsstoffer. Etter å ha sett på andelen sporstoffer i norsk næringsinntak kommer Norge helt ned på 14. plass. Foto. DAGBLADET

MATSIKKERHET: Globalt står matsikkerheten overfor enorme utfordringer, skriver EIU.  De siste ti åra har de globale matprisene økt dobbelt så mye som inflasjonen. Her spiser indonesiske kvinner suppe.    Foto: AFP/BAY ISMOYO/SCANPIX

MATSIKKERHET: Globalt står matsikkerheten overfor enorme utfordringer, skriver EIU. De siste ti åra har de globale matprisene økt dobbelt så mye som inflasjonen. Her spiser indonesiske kvinner suppe. Foto: AFP/BAY ISMOYO/SCANPIX

(Dagbladet): Norge er ett av de landene i verden hvor det er billigst å kjøpe mat, hvor den er lettest tilgjengelig og hvor matsikkerheten er størst.

Blant 105 av verdens land kommer Norge helt opp på tredjeplass når landene har blitt rangert etter kriterier som kvalitet, sikkerhet, pris og tilgjengelighet. Bare USA og Danmark slår Norge i rangeringen.

Global matsikkerhet

Det kommer fram i en ny rapport fra Economist Intelligence Unit (EIU), som de har kalt «Global food security index 2012».

Les rapporten her (krever registrering)!


En kombinasjon av høye inntekter og at lave andeler av inntektene benyttes til innkjøp av mat, plasserer disse landene på toppen av listen. I tillegg bruker disse landene mest penger på landbruksforskning og teknologisk utvikling.

Scorer lavt på næringsrik mat

Samtidig scorer Norge langt lavere når det gjelder næringsrikt mat. Mens norsk mat er billigere, mer tilgjengelig og sikrere, mangler ofte føden sentrale næringsstoffer. Etter å ha sett på andelen sporstoffer i norsk næringsinntak kommer Norge helt ned på 14. plass.

Sporstoffer er biologiske stoffer og mineraler som er livsviktige for kroppen, og som forekommer i ytterst små mengder i levende organismer. For mennesker er særlig kobber, sink, kobolt, krom, selen og molybden uunnværlige sporstoffer.

Økte matpriser

Globalt står matsikkerheten overfor enorme utfordringer, skriver EIU.  De siste ti åra har de globale matprisene økt dobbelt så mye som inflasjonen.

Dette har ført millioner ut i fattigdom i en tid hvor man har ønsket å bekjempe nettopp fattigdommen, skriver EIU.

Ekstreme prisøkninger på hvete, mais, soyabønner og ris har gjort ting enda verre, uroet markeder og skadet både produsenter og konsumenter.

Verdensbanken har estimert at den formidable prisøkningen i 2008 presset 44 millioner mennesker under fattigdomsgrensa, de fleste av dem i fattige land.

Matopprør

Matopprørene, som rammet mer enn to dusin land i 2008, var det mest synlige tegnet på denne trenden, men EIU mener at prisøkningen på lengre sikt kan gi enda større konsekvenser: kronisk matusikkerhet.

Verden er i dag rikere og har bedre tilgang på mat enn vi hadde for 50 år siden, men disse framskrittene er nå truet. EIU viser til at verdensbefolkningen øker og at den er forventet å bli mer enn ni milliarder innen 2050.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk sier at matproduksjonen må øke med 50 til 70 prosent innen 2050 for å møte den økte etterspørselen.

Kjøper mer kjøtt

Samtidig bruker konsumenter fra de nye økonomiene mer og mer av deres inntekter på kjøtt og ferdigprodusert mat — noe som øker etterspørselen og gjør det enda vanskeligere å produsere nok.

I tillegg truer ekstremvær avlingene, og manglende investeringer svekker jordbrukseffektiviteten.

Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk trenger en gjennomsnittlig voksen 2300 kalorier hver dag for å leve et sunt og aktivt liv.

I USA, som har topplassen på indeksen, er det daglig inntaket av mat tilsvarende 3748 kalorier hver dag. Bare i Australia får de mer kalorier, der fortærer den gjennomsnittlige voksne australieren 3819 kalorier hver dag.

103 millioner overvektige

Bare mennesker som bor i afrikanske land sør for Sahara får mindre kalorier enn hva FN har satt som minstemål. Ifølge EIU får i gjennomsnitt voksne mennesker i høyinntekstlandene 1000 flere kalorier hver dag enn de trenger. I de fattige afrikanske landene får de i gjennomsnittet 100 færre kalorier enn det de trenger.

EIU viser også at helseproblemer er økende blant de rike landene. I Storbritannia har forskere estimert at feilnæring og relaterte sykdommer koster 7.3 milliarder pund årlig.

Overvekt er også et økende problem. Hvis overvektsøkningen i USA forsetter å øke like mye som den gjorde i 2009, vil 103 millioner mennesker være overvektige i USA innen 2018.  

Lik Dagbladet på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Så skjedde det igjen — fornektelsen

    Så skjedde det igjen — fornektelsen

    Vi vet hvem som står bak den økende jødeforfølgelsen på det europeiske kontinentet. (1355 innlegg) Les mer

  • Pegida-Hermansen får sparken fra lærerjobb

    Pegida-Hermansen får sparken fra lærerjobb

    På grunn av holdningene til Islam. (1294 innlegg) Les mer

  • Ni av ti Frp-velgere er enige med Pegida

    Ni av ti Frp-velgere er enige med Pegida

    Mener Norge trues av muslimsk innvandring. (1019 innlegg) Les mer

  • Intet nytt fra Østfronten

    Intet nytt fra Østfronten

    Også denne helgens nyheter fra Ukraina er nedslående. En ny prorussisk militær offensiv forandrer spillet. Krigen kan nå bli total og utslettende. (653 innlegg) Les mer

  • Kjære Lånekassen

    Kjære Lånekassen

    Jeg er blitt trukket ut til tilfeldig bokontroll, i dette brevet skal jeg beskrive boforholdene med min tidligere samboer og eks-kjæreste nærmere for dere. (285 innlegg) Les mer

  • Lover bare enda mer krig og avviser våpenhvile

    Lover bare enda mer krig og avviser våpenhvile

    Vil de pro-russiske opprørerne starte en ny militær offensiv? (274 innlegg) Les mer

  • Kunstnerlønna raser: Billedkunstnere tjener 89.000 kroner i året

    Kunstnerlønna raser: Billedkunstnere tjener 89.000 kroner i året

    Mens nordmenn flest tjener mer, går kunstnernes inntekter dramatisk nedover. (218 innlegg) Les mer

  • Den privilegerte manns klagesang

    Den privilegerte manns klagesang

    I stedet for å bruke energien sin på å presentere reelle mannsproblemer, bruker likestillingskritikere først og fremst sine krefter på å kritisere, latterliggjøre og avspore feministdebatter. (200 innlegg) Les mer