Men i vesten blir vi samtidig feitere og feitere. Innen 2018 vil mer enn 103 millioner amerikanere være overvektige, viser ny rapport.

Tips oss 2400
OVERVEKT: Overvekt er et økende problem. Hvis overvektsøkningen i USA forsetter å øke like mye som den gjorde i 2009, vil 103 millioner mennesker være overvektige i USA innen 2018.  Foto: TORE SANDBERG/DAGBLADET

OVERVEKT: Overvekt er et økende problem. Hvis overvektsøkningen i USA forsetter å øke like mye som den gjorde i 2009, vil 103 millioner mennesker være overvektige i USA innen 2018. Foto: TORE SANDBERG/DAGBLADET

RIKERE, MENN FLERE: Verden er i dag rikere og har bedre tilgang på mat enn vi hadde for 50 år siden, men disse framskrittene er nå truet. EIU viser til at verdensbefolkningen øker og at den er forventet å bli mer enn ni milliarder innen 2050.

RIKERE, MENN FLERE: Verden er i dag rikere og har bedre tilgang på mat enn vi hadde for 50 år siden, men disse framskrittene er nå truet. EIU viser til at verdensbefolkningen øker og at den er forventet å bli mer enn ni milliarder innen 2050.

BØR SPISE MER GRØNNSAKER: Samtidig scorer Norge langt lavere når det gjelder næringsrikt mat. Mens norsk mat er billigere, mer tilgjengelig og sikrere, mangler ofte føden sentrale næringsstoffer. Etter å ha sett på andelen sporstoffer i norsk næringsinntak kommer Norge helt ned på 14. plass. Foto. DAGBLADET

BØR SPISE MER GRØNNSAKER: Samtidig scorer Norge langt lavere når det gjelder næringsrikt mat. Mens norsk mat er billigere, mer tilgjengelig og sikrere, mangler ofte føden sentrale næringsstoffer. Etter å ha sett på andelen sporstoffer i norsk næringsinntak kommer Norge helt ned på 14. plass. Foto. DAGBLADET

MATSIKKERHET: Globalt står matsikkerheten overfor enorme utfordringer, skriver EIU.  De siste ti åra har de globale matprisene økt dobbelt så mye som inflasjonen. Her spiser indonesiske kvinner suppe.    Foto: AFP/BAY ISMOYO/SCANPIX

MATSIKKERHET: Globalt står matsikkerheten overfor enorme utfordringer, skriver EIU. De siste ti åra har de globale matprisene økt dobbelt så mye som inflasjonen. Her spiser indonesiske kvinner suppe. Foto: AFP/BAY ISMOYO/SCANPIX

(Dagbladet): Norge er ett av de landene i verden hvor det er billigst å kjøpe mat, hvor den er lettest tilgjengelig og hvor matsikkerheten er størst.

Blant 105 av verdens land kommer Norge helt opp på tredjeplass når landene har blitt rangert etter kriterier som kvalitet, sikkerhet, pris og tilgjengelighet. Bare USA og Danmark slår Norge i rangeringen.

Global matsikkerhet

Det kommer fram i en ny rapport fra Economist Intelligence Unit (EIU), som de har kalt «Global food security index 2012».

Les rapporten her (krever registrering)!


En kombinasjon av høye inntekter og at lave andeler av inntektene benyttes til innkjøp av mat, plasserer disse landene på toppen av listen. I tillegg bruker disse landene mest penger på landbruksforskning og teknologisk utvikling.

Scorer lavt på næringsrik mat

Samtidig scorer Norge langt lavere når det gjelder næringsrikt mat. Mens norsk mat er billigere, mer tilgjengelig og sikrere, mangler ofte føden sentrale næringsstoffer. Etter å ha sett på andelen sporstoffer i norsk næringsinntak kommer Norge helt ned på 14. plass.

Sporstoffer er biologiske stoffer og mineraler som er livsviktige for kroppen, og som forekommer i ytterst små mengder i levende organismer. For mennesker er særlig kobber, sink, kobolt, krom, selen og molybden uunnværlige sporstoffer.

Økte matpriser

Globalt står matsikkerheten overfor enorme utfordringer, skriver EIU.  De siste ti åra har de globale matprisene økt dobbelt så mye som inflasjonen.

Dette har ført millioner ut i fattigdom i en tid hvor man har ønsket å bekjempe nettopp fattigdommen, skriver EIU.

Ekstreme prisøkninger på hvete, mais, soyabønner og ris har gjort ting enda verre, uroet markeder og skadet både produsenter og konsumenter.

Verdensbanken har estimert at den formidable prisøkningen i 2008 presset 44 millioner mennesker under fattigdomsgrensa, de fleste av dem i fattige land.

Matopprør

Matopprørene, som rammet mer enn to dusin land i 2008, var det mest synlige tegnet på denne trenden, men EIU mener at prisøkningen på lengre sikt kan gi enda større konsekvenser: kronisk matusikkerhet.

Verden er i dag rikere og har bedre tilgang på mat enn vi hadde for 50 år siden, men disse framskrittene er nå truet. EIU viser til at verdensbefolkningen øker og at den er forventet å bli mer enn ni milliarder innen 2050.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk sier at matproduksjonen må øke med 50 til 70 prosent innen 2050 for å møte den økte etterspørselen.

Kjøper mer kjøtt

Samtidig bruker konsumenter fra de nye økonomiene mer og mer av deres inntekter på kjøtt og ferdigprodusert mat — noe som øker etterspørselen og gjør det enda vanskeligere å produsere nok.

I tillegg truer ekstremvær avlingene, og manglende investeringer svekker jordbrukseffektiviteten.

Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk trenger en gjennomsnittlig voksen 2300 kalorier hver dag for å leve et sunt og aktivt liv.

I USA, som har topplassen på indeksen, er det daglig inntaket av mat tilsvarende 3748 kalorier hver dag. Bare i Australia får de mer kalorier, der fortærer den gjennomsnittlige voksne australieren 3819 kalorier hver dag.

103 millioner overvektige

Bare mennesker som bor i afrikanske land sør for Sahara får mindre kalorier enn hva FN har satt som minstemål. Ifølge EIU får i gjennomsnitt voksne mennesker i høyinntekstlandene 1000 flere kalorier hver dag enn de trenger. I de fattige afrikanske landene får de i gjennomsnittet 100 færre kalorier enn det de trenger.

EIU viser også at helseproblemer er økende blant de rike landene. I Storbritannia har forskere estimert at feilnæring og relaterte sykdommer koster 7.3 milliarder pund årlig.

Overvekt er også et økende problem. Hvis overvektsøkningen i USA forsetter å øke like mye som den gjorde i 2009, vil 103 millioner mennesker være overvektige i USA innen 2018.  

John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør