Bloggkollektivet Maddam hadde nylig en kronikk i Dagbladet om hva mammablogging gjør med den moderne kvinnerollen. Teksten fikk mye respons, ikke minst blant mammabloggerne selv på deres respektive blogger. Karianne Gamkinn - Mammadamen - svarte også på kronikken i Dagbladet 20. juli.

Det hersker tilsynelatende bred konsensus i bloggerbyen; Maddam tok feil. Bloggerne kjente seg slett ikke igjen i beskrivelsen av mammabloggere som fremstiller morsrollen i overkant idyllisk. Dessuten mente man at det å fokusere på det positive i livet i grunnen bare var, vel - positivt.

Jeg undres litt. Det er få som mener noe annet enn at sylslanke, photoshoppa modeller er usunt for den jevne kvinnes kroppsbilde. Og selv om vi med fornuften vet bedre, lar vi oss påvirke av reklame. Kanskje kan man til og med være enig om at ensidige mammablader er usunn lesing for mødre i tidsklemma. Men når det gjelder blogging, er tydeligvis saken en annen.

Da er leseren plutselig mye smartere, da skjønner hun av seg selv at bloggeren hun leser om ikke bare lever et liv i sus og dus med matchende puter, men også bruker tid på bæsjebleier, snørr og ekteskapelige krangler. Og hvis leseren ikke liker det hun leser, kan hun jo bare la være.

Er det så enkelt? Eller handler dette kanskje mer om bloggeren selv enn om leserne? Hvis jeg vil blogge mitt liv som evige solnedganger, teselskap med venninnene, lykkeroser i barnekinn og hjemmebakt brød - så må jeg vel få lov til det? Jeg vet jo at livet mitt er mer enn idyll og harmoni. Det vet selvsagt leserne også, hvis de tenker seg om. Men selv om vi med fornuften vet at den virkeligheten vi leser om på nettet eller glanset papir er en nøye utvalgt, retusjert del av livet, så betyr ikke det at vi ikke blir påvirket.

Veldig mange bloggere har veldig få lesere og for dem er det kanskje ikke så viktig å ha et bevisst forhold til sin egen påvirkningskraft. Men for de som når ut til mange, handler ikke bloggen bare om bloggeren selv. Et eller annet sted på veien fra liten og ukjent til stor og berømt, oppstår et ansvar for leserne. Mange lesere betyr stor påvirkningskraft og et ansvar som rollemodell. Er man ikke klar for det ansvaret, bør man kanskje vurdere å skrive offline i stedet.

Bloggen til Frøken Makeløs