VIL DE BENYTTE SJANSEN? «Activision har muligheten til å utfordre spillerne sine til å reflektere over fordelingen av goder i nasjonal og internasjonal økonomi,» skriver kronikkforfatteren. På bildet er direktøren i Activision, Eric Hirchberg, foran en Call of Duty-plakat under E3-messa tidligere i år. Foto: David McNew / Reuters / NTB Scanpix
VIL DE BENYTTE SJANSEN? «Activision har muligheten til å utfordre spillerne sine til å reflektere over fordelingen av goder i nasjonal og internasjonal økonomi,» skriver kronikkforfatteren. På bildet er direktøren i Activision, Eric Hirchberg, foran en Call of Duty-plakat under E3-messa tidligere i år. Foto: David McNew / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Rom for mer politiske spill

Det er tvilsomt om det er noe mer enn et PR-triks, når det annonseres at lederen for «The 99 % community» er skurken i et kommende spill.

«Call of Duty: Black Ops II» lanseres i november, og et ferskt reklameframstøt har avslørt at «the bad guy» i spillet profileres som lederen for «the 99 % community». Vil utgiveren Activision våge å ta standpunkt i et såpass dagsaktuelt tema?

Som alle andre medier har dataspill (her: alle digitale spill som kan spilles på skjermer) potensial til å ta for seg politiske spørsmål, til å speile, kommentere og problematisere. For ett år siden slo til og med amerikansk høyesterett fast at dataspill omfattes av ytringsfriheten. Det er bare ikke så enkelt for utenforstående å få øye på de spillene som forsøker å gjøre noe mer enn å underholde.

Det blir hevdet at dataspillenes styrke i ideologisk sammenheng er deres iboende potensial for å sette spilleren inn i rollen til «den andre», og til å konfrontere spilleren med vanskelige moralske valg. David Cage, hovedmannen bak kritikerroste «Heavy Rain» (2010), skal ha hatt som uttalt mål å få spilleren til å bli så berørt at hun gråt. Mens «Heavy Rain» er mest som en psykologisk thriller å regne, er 2K Games' «BioShock» (2007) et overlevelsesspill som tar for seg et samfunn basert på Ayn Rands objektivisme. Hvis det høyeste målet er individuell lykke og selvrealisering, så vil vel alle midler hellige målet? Spilleren i «BioShock» blir tvunget til å ta valg som får avgjørende betydning for spillets gang, og kanskje også for spillerens selvoppfattelse.

Blockbusteren «Grand Theft Auto IV» (Rockstar Games 2008) gir en satirisk framstilling av det såkalte mulighetenes land USA. Østeuropeeren Nico reiser til landet i vest i håp om et bedre liv, bare for å oppdage at han ikke kan unnslippe fortida. Innimellom bilkjøring og mafiabestilt vold er det flust med symbolske spark til amerikansk forbrukerkultur.

Maren Agdestein. Vis mer

Inntil videre er det ikke mange av de store, kommersielle spilltitlene som har forsøkt å bidra med noe politisk. Små, indieutviklede dataspill med klar politisk brodd har det vært flere av. Vi har eksempelvis spill som viser vilkårene i australske flyktningleirer («Escape From Woomera» fra 2003), papirløses vei fra Asia til Norge («Asylspillet» fra 2005) og kunstliknende spill som skildrer den ensformige tilværelsen for en kontoransatt i en storby («Every Day the Same Dream» fra 2009).

Riktignok har spill med rene samfunnsengasjerte agendaer en tendens til å appellere til smale målgrupper. Skal en tjene store penger, er det tryggest å appellere til det som «alle» vet fungerer fra før.

Hovedmålet til bevegelsen med mottoet «We are the 99 %», er å skape større sosial, økonomisk og miljømessig rettferdighet. Ikke en ufornuftige målsetting i en verden hvor de sosiale forskjellene mellom fattige og rike øker. I «Black Ops II» risikerer man at bevegelsen bare brukes som en tannløs referanse, et nær sagt tilfeldig valgt bakteppe med en fiktiv leder som med enkle grep kan demoniseres i et skytespill.

«Black Ops II» vil i så fall føye seg inn i rekken med spill som «Medal of Honor» fra 2010 (Electronic Arts). Settingen i dette førstepersons skytespillet var den pågående krigen i Afghanistan, og flere spilljournalister kritiserte spillskaperne for den ensidige framstillingen av konflikten.

Med tanke på den nå beryktede flyplass-scenen fra et tidligere spill i «Call of Duty»-serien, «Modern Warfare 2» fra 2009, har ikke Activision ei fortid som spesielt reflekterte. For ikke å avsløre dobbeltrollen som CIA-agent har spilleren bare to valg: enten delta i en terroristgruppes massakre av uskyldige eller stå og se på. Scenen ble fordømt i media for den ukritiske framstillingen av grusomhetene, men på den andre siden kan man hoppe over scenen uten at det går utover poengsum. Det problematiske ble voldsframstilling for voldens skyld. (Her bør man selvsagt ikke gjøre de feilkonklusjonen at det er slik dataspill er. Det er derimot slik spillmakerne valgte å lage spillet.)

Selv om spill som «GTA IV» og «BioShock» har oppnådd salgssuksess og kritikerros, er det nok ingen tendens til at de større spillmakerne vil satse mer på spill som forsøker å utfordre spillernes samfunnsengasjement.

Etter E3 2012, messa som tradisjonelt har vært spillbransjens utstillingsvindu for kommende spilltitler, var det flere spilljournalister som merket seg en tendens til spill med brutal voldsframstilling. Øystein Furevik hos Gamer.no var en av dem som savnet substans. Den danske spilljournalisten Thomas Vigild skrev på Twitter at han syntes spillindustrien er blitt «besatt av hul, ureflektert vold». Slike uttalelser pleier man vanligvis høre fra aktører som posisjonerer seg mot dataspill som medium, men disse journalistene uttaler seg slik fordi de vet at mediet kan gjøre det bedre og med mer refleksjon. Vi mangler skytespillenes «Apocalypse Now», skriver Lasse Lervik hos Pressfire.no og Dagbladet nylig

Spillforsker Kristine Jørgensen skrev på bloggen Spillpikene.no i fjor sommer at «tanken om at spill kan være simulatorer med en agenda er ideer som bør videreutvikles om man ønsker at dataspill skal gjøre seg gjeldende som viktige aktører i den offentlige debatt.» Den nye innkjøpsordningen til bibliotekene omfatter foreløpig bare norske spill som er utgitt de siste åra. Flere spillutgivelser som søker å delta i det offentlige ordskiftet vil gjøre det enklere å argumentere for utvidet innkjøpsordning.

Følg oss på Twitter

«Call of Duty»-serien er antakelig verdens mest suksessfulle serie med skytespill. I år meldte Activision at CoD-spillene hadde over 40 millioner aktive brukere i måneden. Activision har muligheten til å utfordre spillerne sine til å reflektere over fordelingen av goder i nasjonal og internasjonal økonomi. Men kommer de til å benytte den sjansen? Det er lov å håpe på noe annet enn et billig PR-triks i «Black Ops II» til høsten, men jeg tviler.