I motsetning til i våre naboland er vi ikke bortskjemt med brukbare lunsj- og stikke-innom-etter-jobben-restauranter her til lands. Det som finnes er ofte for dyrt, eller for dårlig, eller det tar altfor lang tid å få mat. Men heldigvis finnes unntakene, som den gamle traveren Cafe Bacchus i Kirkeristen i Oslo. Med stor trivelig uteservering i bakgården mot Oslo Domkirke, og trange og mørke, men hyggelige lokaler i to etasjer inne, har dette serveringsstedet vært nærmest uforandret siden «tidenes morgen».

- ?Men heldigvis har kjøkkenet fulgt så noenlunde med i tida. Her satser de på innslag av kortreiste råvarer fra norske kvalitetsprodusenter i mange av rettene, fastslo Robinson, mens han studerte menyen. Fredag satt med vinkartet, som viser at spisestedet oppkalt etter den greske vinguden også tar drikkevarene på alvor. Fokuset er på naturviner med få eller ingen tilsetningsstoffer.

Det var en litt kjølig hverdagsettermiddag etter jobb, og mens de ventet ved et bord ute på et ledig bord inne, lurte Robinson og Fredag på om de skulle prøve et glass hver av en Malvasia ?09 oransjevin fra Camillo Donati, en skikkelig særing av en hvitvinsvariant laget etter en eldgammel metode der skall og steiner gjærer sammen med druemosten. Den hyggelige og meget oppegående unge kelneren tilbød dem å prøve en liten skvett hver, og de takket ja til mer av den spesielle vinen, med et slags preg av syrlig, fruktig mjød.

Spisekartet på Bacchus er ikke spesielt vanskelig å orientere seg i. Enten du kommer for lunsj eller middag, er det enkelt og greit inndelt i kalde og varme retter, med en håndfull av hver. Her er det er gamle, forutsigbare kaféklassikere som club sandwich med kyllingbryst, biffburger, dampede blåskjell og cæsarsalat, men også noen mer overraskende retter. Blant kaldrettene valgte Fredag norsk Coppaskinke fra kvalitetsprodusenten Tind med kumelksost fra Avdem gårdsysteri, mens Fredag gikk for lammeburger med fetaost og oliven.

En ny, kunnskapsrik servitør anbefalte Robinson en italiensk rødvin, en Felice Langhe Nebbiolo, til lammet. Igjen kom tilbudet om å prøvesmake uoppfordret.

- ?Det er jo sånn vi vil ha, det konstaterte Robinson fornøyd.

Maten kom fort, servert med vennlig, profesjonell oppmerksomhet. Fredags skinke og ost hadde følge av eplesidermarmelade og grillet paprika på grovt, ristet landbrød, og Fredag nikket fornøyd.

- ?Kanskje ikke noe man hopper i taket av, men godt, rustikt, velkomponert.

Robinsons lammeburger var perfekt rosastekt og kom med ovnsbakte poteter, tzatsiki, salat og oliven.

- Kjempegodt lammekjøtt. Litt daffe poteter. Dette er jo relativt enkel kafémat, men når det er laget med omtanke, kan man ikke klage. Og vinen sitter helt flott med lammet.

Dessertmenyen på Bacchus består av kaker, basta. Fredag orket ikke, mens Robinson vaklet mellom ostekake og en med Kaluhalikør. Da valget falt på den gode, syrlige ostekaka med bringebærcoulis, kom kelneren like godt med et stykke av den andre også, med en tallerken til hver, uten at det skulle på regninga. Og tenk, plutselig orket Fredag litt, likevel.

Da Robinson påpekte at vinen til kaka, en Moscato di Asti fra Filari Corti, var korket, kom et nytt glass fra en ny flaske uten protester. Mannen i baren hadde også kjent den distinkte lukten av fukting kjellerbod.

- ?Den korken var så åpenbar at de burde ha oppdaget den før de serverte, men så lenge man slipper å krangle, skal man ikke klage, sa Robinson, og konstaterte at det nye glasset hadde bløt sødme, fin syre og ikke et snev av kork.

Fredags macchiato og Robinsons espresso var sterke, gode og veltillagde, noe som absolutt ikke er en selvfølge på byens mer tradisjonstunge spisesteder. Det var i det hele tatt lite å klage på.

- Kanskje ikke sted man går for de store matopplevelsene, men her får man hyggelig, rask og oppmerksom service, veltillaget smaksrik mat og et skikkelig vinkart, til moderate priser. Det er sånne stikk-innom-steder byen trenger flere av, fastslo Fredag.•

robinson&fredag@dagbladet.no