(Dagbladet): Noen biler regner man ikke med at man noensinne får kjørt.

Ferraris F40 er definitivt en av dem, men den fikk vi låne på Rudskogen.

Det samme gjelder Alfa Romeos 8C Competizione.

Den er sjeldnere enn F40, bare 500 eksemplarer ble bygget, koster like mye brukt som en Ferrari 458, og det finnes kun en av dem i Norge.

Best å levere den tilbake like hel.

Godlyd

Idet du vrir rundt nøkkelen på Alfas eneste virkelige sportsbil de siste tiårene, skvetter du til i førersetet. Motoren som de har heist over fra en Maserati gir fra seg et bjeff av godlyd, før den rumler videre på tomgang.

Den 4,7 liters V8-eren trenger litt tid for å bli varm før man trekker til seg den høyre girhendelen bak rattet.

Den er tung på rattet, ikke helt ulikt den overnevnte F40-en. De to pedalene i fotbrønnen krever begge en bestemt høyrefot før noe skjer.

Snill

På Fjøsangerveien sørover fra Bergen kunne man latt V8-eren synge for full hals. Problemet er at de 450 hestene ville ha sørget for en høylytt og fartsfylt tur rett i Bergen kretsfengsel. I lovlige hastigheter oppfører den seg svært så sivilisert.

Det er lett å la seg friste. Et godt trykk på gasspedalen sørger for at du ser hundre på knappe 4,2 sekunder, og derfra kan du fortsette til tett på 300 kilometer i timen.

Det hele akkompagnert av en motorkonsert, som med god margin utklasser det meste annet.

Til tross for de massive kreftene, er det ikke motorveien som er det foretrukne stedet når man har noen få timer bak rattet i en superbil. Så vi svinger av til Fana og veien opp til Fanafjellet. 

Bratt og svingete

Fanafjellet er et yndet sted for pedaltråkkere på jakt etter melkesyre, men det er også et glimrende stykke vei for å teste kjøreegenskapene til Alfaen.

Fra Fana og oppover er det kort mellom svingene, noen raske og noen hårnålssvinger. Underlaget er mildt sagt ujevnt, og setter understellet på prøve.

8C er hard, og ujevnhetene i veien treffer fingertuppene gjennom rattet. Dekkene i front biter seg fast, hekken gir signaler om at den vil slippe, men gjør det ikke.

På ujevnt underlag gjør denne Skodaen det langt bedre.

Det er en ganske morsom bil, helt til man kommer på prisen, forklaringsproblemet, og nedbetalingsplanen dersom man skulle havne i grøfta.

Samleobjekt

Alfa 8C er ikke verdens raskeste bil, eller den med best kjøreegenskaper. En Porsche 911 av nyere dato ville gitt den problemer på en hvilken som helst svingete vei.

Men Porschen klarer ikke å ta rotta på en japansk plastrakett.

Det Porschen ikke kan skilte med er lydbildet, følelsen av å kjøre noe unikt, og gleden man må føle hver gang man åpner garasjeporten.

Alfa 8C er helt klart en bil for spesielt interesserte. For prisantydningen 2,5 millioner kan man få mye som går raskere, men når ble det slik at den raskeste bilen var den beste?

8C er ganske enkelt et samleobjekt for en heldig mann, eller kvinne, som ønsker seg noe unikt og vakkert.