FILM: Alt var bedre før. For femten år siden var Mel Gibson ennå en av Hollywoods største stjerner, beundret av menn, begjært av kvinner, belønnet av Oscar-akademiet for «Braveheart». Han var Riggs fra «Dødelig våpen» og Hamlet i én og samme person, stjerne og respektert regissør, hurragutt og hærfører. Det kunne ikke vare. Og ingen jobbet hardere enn Mel Gibson for å bringe seg selv ned fra sokkelen.

Nå står han der med et par merksnodige religiøse svermerier på filmografien, en arrestasjon for fyllekjøring, noen utrivelige uttalelser om jøder, svarte, kvinner og alle som ikke tilhører den katolske kirken, og, ikke minst, den famøse trusseltelefonen til ekskjæresten og det påfølgende besøksforbudet. Gibson har gjort seg selv til persona non grata i et Hollywood som ellers tilgir mye så lenge stjerneauraen er intakt.

Hard mot de harde

«Get the Gringo» er et åpenbart forsøk på å skru tiden tilbake, å gjenfinne den Gibson som verden ville se på åtti- og nittitallet: Den respektløse, uavhengige actionhelten, han som er både handlekraftig og uvøren, verdensvant og selvironisk, hard mot de harde og myk mot kvinner og barn. Her er han navnløs og lovløs, men innehaver av tre bagger med fryktelig mange penger som ikke er hans, når han kastes i et svært spesielt fengsel i Mexico. De innsatte lever i en slags innemurt landsby som følger sine egne lover. Der finnes lokale småkonger og vergeløse som trenger beskyttelse. Vår mann setter seg i sving for å få has på sine fiender både på innsiden og på utsiden, og sikre seg både pengene og dama.

Tradisjonell

Dette er en lett actionkomedie av den gamle skolen, tradisjonell, kompetent, godt timet, med et tett og tydelig plott og stram spenningskurve. Benstillingen er poserende bred og replikkføringen utstudert tøff i trynet. Forbryternes by er et spennende og godt etablert sted, som legger sine føringer for hva helten kan og ikke kan gjøre.

Mels røverrolle

Denne anmelder har aldri hatt sansen for Gibson som skuespiller. Det har liksom alltid vært noe hardt og anspent i bunn av rollene hans. Sjarmen har virket påtatt. Men i en alder av 56 er han fremdeles høyst funksjonell i røverroller som denne. Og han backes opp av støtteskuespillere med personlighet. Både damen han vil imponere og skurken han vil knekke virker som om de har mye å sette imot.

«Get the Gringo» er en solid sjangerøvelse, ubetydelig, men underholdende. Men nittitallet er nok borte for bestandig.