Ingen overraskelser

Eh, lovende? ZZ Top har holdt på i 43 år. Ingen er vel overrasket over hva de vil få, det er bare det at det ligger så lite i potten — gjennom hele konserten.

På en så stor scene som Brygga kreves det også mer enn tre skjermer på selve scenen for å få med detaljene, det vil si to spinkle herrer med langt skjegg og en trommis som sitter med senket hode.

Trommemaskin

Frank Beard (63) spiller som en maskin som rusker litt av og til bak et digert trommesett med store dødninghoder på basstrommene.

Lyden er dårlig i starten, Billy Gibbons (62) fomler med gitarfingrene, bassist Dusty Hills (63) stemme høres knapt og det låter småsurt og slapt.

Nå tar det seg riktignok opp etter hvert, men det gjør ikke stemningen.

Når herrene går av scenen etter vel en time er det ingen som helt skjønner det. Etter hvert oppdager publikum at de må jobbe for å få dem ut igjen — sånn at de kan avslutte med «Tube Snake Boogie», «La Grange» og «Tush». Og rett skal være rett, den siste halvtimen redder den tredje prikken på terningen.

ZZ Top er også innøvde trekk og høy kulhetsfaktor, men det tar for lang tid å varme opp de småstive kroppene. Trioen skal skape et drønn, men blir puslete. Det skal være litt sirkus, men hvor er klovnene?

Det er litt kjedelig, faktisk.

Billy Gibbons innrømmer at han ikke kan si navnet på byen han er i, men det han kan si er at det er kult her. Og det er stort sett det han sier.

Etter en halv time kommer den første låten folk flest har et forhold til, «Gimme All Your Lovin'», og etter en time «Sharp Dressed Man» og «Legs» — låtene med de kule videoene.

Det er det som er gullbeholdningen, men hvorfor ikke spre den litt utover? For en gangs skyld kan jeg dessuten tåle høyere lyd.

Fordelen med lavere lyd er at detaljene kommer fram, ulempen at du hører alle feilene som blir gjort og at trøkket og suget du mener å erindre fra tidligere ZZ Top-konserter blir mindre.

Det er vanskelig å forstå, men samspillet de tre imellom skurrer også. Etter 43 år?

Dataalderen har for øvrig også nådd ZZ Top. I Oslo Spektrum for mange år siden hadde de levende, dansende damer på scenen, nå dukker damene opp i form av datagrafikk på bakveggen.

Det er nye tider. Og, «I Gotsta Get Paid» fra nye «Texicali ep» er en opptur, og lover godt for det kommende albumet - produsert av mesteren Rick Rubin. Men hvorfor bare én ny låt live?  Nå hadde dere sjansen til å presentere dere fra en ny side, gutter!

Vel, jeg har fortsatt tro på disse gutta — innerst inne. Jeg gir dem en sjanse til - til å vise seg fram. På plate.