ANMELDELSE: Visste du at robot betyr «kjedelig arbeid», og stammer fra den tsjekkiske forfatteren Karel Capek?

Eller at den første roboten var en mekanisk and? Den ble oppfunnet på 1700-tallet av den franske oppfinneren Jacques de Vaucanson, og kunne både spise korn og hadde magesekk med kunstig avføring.

Mens den første lakkeringsroboten var norsk — konstruert på 60-tallet av Ole Moland på en trillebårfabrikk på Bryne.     

Behagelig balanse

«Roboter» er tredje bok i serien  «Nysgjerrig på...», som Mangschou utgir i samarbeid med Nysgjerrigper i Norges Forskningsråd.

Og i det vell av faktabøker som nå dukker opp for barn og unge, befinner denne serien seg i øverste sjikt.

Den første, «Edderkopper» (2010), innbrakte forfatteren Dagny Holm fagbokprisen for barne- og ungdomslitteratur. Og Ingrid Spildes vakre «Hvordan verden ble til» (2011) burde være et must for store og små.  

Støvsugerroboter og spionhelikoptre

Også «Roboter» holder samme høye nivå. I motsetning til mange faktabøker, som er så opptatt av å være hippe at både layout og språk blir støyende og uoversiktlig, er den både i språk og illustrasjoner behagelig balansert mellom informasjon og variasjon. Vi får vite at roboter kan være alt fra vaskemaskiner til ubåtroboten som fant Air France-flyet, og selvstyrte fly som overvåker issmeltingen over Antarktis. Dette vist med enkle tegninger og foto: Av støvsugerroboter på femtitallet, bittesmå spionhelikoptre, robotfisker og robothunder.  

Det er noe creepy og science fiction-aktig med roboter, og boka avslutter med delvis skremmende fakta.

Det er det militæret som er pådriver for robotforskning, skriver Holm. Og da først og fremst med tanke på å spare liv, finne bomber, og så videre. Men hva om en slem krigsmakt trosser den sytti år gamle robotlov nummer 1? Den ble oppfunnet av science fiction-forfatteren Isaac Asimov, og sier at «En robot må aldri skade et menneske.»     

Egentlig nokså dumme

Det mest interessante med roboter er kanskje hva de (foreløpig) ikke kan. Til tross for en teknikk så imponerende at det kan ta pusten fra oss — for eksempel at det har vandret en ensom robot rundt på månen i fem år — så er roboter nokså dumme. De er ute av stand til både å lære og tenke selv.  

Det betyr at robotforskning egentlig er hjerneforskning:

På gåten om hva intelligens og tenkning egentlig består i - og i siste instans hva et mennesket er. Det har forskerne foreløpig ikke funnet svaret på. Og det får kanskje vi håpe de aldri finner.