KONSERT: Bob Mould fortsatte i ettermidag en gledelig Øya-trend, der artister som har gitt ut kanoniserte album på det lille engelske labelet Creation Records (Primal Scream, The Jesus and Mary Chain og My Bloody Valentine) har gjort mer eller mindre vellykkede konserter i Middelalderparken de siste fem årene.

Bob Moulds framføring av Sugars «Copper Blue» i sin helhet, føyer seg inn som en av de bedre.

Når man vier konserten sin til ett enkelt album fra tjue år tilbake, og således legger opp til et i utgangspunktet statisk og forutsigbart sett, er man nødt til å legge inn små ekstra nyanser i liveversjonene for å tvinge seg inn i den delen av følelsesregisteret som utløser den kraftigste konserteuforien.

Det klarte den gamle Hüsker Dü- og Sugar-sjefen.

Pixies-på-«Debaser»-tendensene på studioversjonen «A Good Idea» ble helt hakket bort av en enda raskere og hardere utgave enn vanlig, mens konstrasten mellom den halvgrønsjete «The Slim» og den fininnstilte powerpop-perla «If I Can't Change Your Mind» ble ekstra synliggjort av en overgang som hadde hår på brystet.

Uforutsigbarheten ble ytterligere stimulert av en helt ny låt og to raske runder med Hüsker Dü-klassikerne «Makes No Sense at All» og «Celebrated Summer». Da så han ikke bare bedre ut enn for 20 år siden, han hørtes i alle fall like fet ut også.