Snurr, zoom, titt opp og ned i et interaktivt 360-graders panoramabilde.

Tips oss 2400
NYTT BLOD PÅ MARS: NASAs nye Mars-rover «Curiosity» leverte torsdag sitt første panoramabilde i farger. Se hele bildet her. Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS

NYTT BLOD PÅ MARS: NASAs nye Mars-rover «Curiosity» leverte torsdag sitt første panoramabilde i farger. Se hele bildet her. Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS

ULIDELIG SPENNENDE: Curiosity lander - trygt - på Mars. En enorm triumf for NASA, planetær utforskng og hele menneskeheten. Her er hele dramaet fra NASAs kontrollrom, der jubelen står i taket når de positive meldingene kommer. Video: NASA

SELVPORTRETT: «Curiosity» har tatt et bilde av seg selv på Mars. Foto: AFP PHOTO / NASA / JPL-Caltech / NTB Scanpix

SELVPORTRETT: «Curiosity» har tatt et bilde av seg selv på Mars. Foto: AFP PHOTO / NASA / JPL-Caltech / NTB Scanpix

ADJØ: Roveren fotograferte varmeskjoldet på vei ned mot overflaten etter separasjonen mandag morgen. Foto: AFP PHOTO /  HANDOUT / NASA / JPL-CALTECH / NTB SCANPIX

ADJØ: Roveren fotograferte varmeskjoldet på vei ned mot overflaten etter separasjonen mandag morgen. Foto: AFP PHOTO / HANDOUT / NASA / JPL-CALTECH / NTB SCANPIX

MARS I 3D: Finn fram de gode, gamle 3D-brillene. Navigasjonskameraene om bord «Curiosity» kan nemlig ta 3D-bilder. Foto: REUTERS / NASA / JPL-Caltech / Handout / NTB SCANPIX

MARS I 3D: Finn fram de gode, gamle 3D-brillene. Navigasjonskameraene om bord «Curiosity» kan nemlig ta 3D-bilder. Foto: REUTERS / NASA / JPL-Caltech / Handout / NTB SCANPIX

DET FØRSTE FARGEBILDET: NASA offentliggjorde 8. august det første fargebildet fra «Curiosity» Bildet er uklart fordi støvdekselet ennå ikke er fjernet. Foto: EPA / NASA / JPL-Caltech / MSSS / HO / NTB SCANPIX

DET FØRSTE FARGEBILDET: NASA offentliggjorde 8. august det første fargebildet fra «Curiosity» Bildet er uklart fordi støvdekselet ennå ikke er fjernet. Foto: EPA / NASA / JPL-Caltech / MSSS / HO / NTB SCANPIX

(Dagbladet): Til tross for at NASAs nye rover «Curiosity», som landet på Mars mandag morgen, er mer massiv og fullspekket av vitenskapelige apparater enn noen av forgjengerne, betyr det ikke at de er puslinger.

«Spirit», den Wall-E-liknende roboten som landet i 2004, er død, men tvillingen «Opportunity» lever i beste velgående. På bruksanvisningen sto det at den skulle forske i rundt 90 dager. Så langt har det gått over 3000.

«Opportunity» tilbrakte de første månedene i år på et sted kalt Greeley Haven, hvor den blant annet tok 817 bilder som utgjør panoramaet over. Bildet ble offentliggjort i en «flat» utgave i mai, men er nå redigert og behandlet til en interaktiv, 360-graders utgave av fotograf Eirik Urke.

For å nyte bildet fullt ut, anbefales det at du trykker knappen for fullskjerm eller går hit.
 

Muligheter for liv

På bildet ser du blant annet «Rich Morris Hill» mot horisonten i sør, oppkalt etter romfartsingeniøren, musikeren og NASA-manageren John R. «Rich» Morris som døde i fjor.

Mot øst er innsiden av Endeavour-krateret synlig. Rundt kanten på krateret, som har en diameter på 22 kilometer, er det påvist mineraler som kan ha blitt dannet under våte forhold tidlig i Mars' historie.

Mens Mars i dag er en tørr, forblåst fryseboks, kan planeten tidligere ha høyere temperaturer og store hav av flytende vann. Og der det var vann, kan det ha vært liv, som vi kjenner det.

Dette er den nye roveren «Curiosity»s hovedoppdrag: Å finne ut om forholdene på Mars er, eller har vært, riktige for mikroorganismer, og om de har lagt igjen noen avslørende «fingeravtrykk» i de blottlagte bergartene.

Døde

Panoramabildet viser også en av de store truslene mot «Opportunity»: Støvet som legger seg på solcellepanelene. Om roveren ikke får nok livgivende stråler fra sola, ebber batteriene ut og den dør. Dette var dette som skjedde med tvillingen «Spirit».

Roveren kjørte seg fast i sanden 26. mars 2010. Flere forsøk på å få den løs mislyktes, og NASA omdefinerte den til å være «en stasjonær forskningsplattform». Dette ble et problem da Mars-vinteren meldte seg, og «Spirit» ikke hadde en gunstig helning mot sola.

Sekshjulingen, som gikk inn i en kraftbesparende dvale, fikk ikke nok strøm, slik at den interne temperaturen kan ha blitt lav som -55 grader. Den våknet aldri igjen, og ble erklært død i 2011.

Atomdrevet

Dette vil ikke bli et problem med «Curiosity» som drives av atomkraft. I likhet med Mars-sondene Viking 1 og Viking 2, får den energi fra det naturlige henfallet av plutonium-238. Den har totalt 4,8 kilo av dette radioaktive materialet om bord, nok til minst 14 års drift, ifølge NASA.

«Curiosity», som er på størrelse med en liten bil, bruker nå dagene på å strekke litt på armene etter den ni måneder lange ferden fra jorda, og åpner «øynene» litt mer for hver dag som går. Den har hele 17 kameraer om bord, og sender stadig bedre bilder fra innsiden av Gale-krateret like sør for Mars' ekvator.

Senest i torsdag offentliggjorde NASA et delvis fargepanorama tatt av mastkameraet Mastcam. Når det er fullstendig operasjonelt, skal dette kameraet være i stand til å fotografere i tre ganger så høy oppløsning som tidligere Mars-rovere.

John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør