ØYAFESTIVALEN: Det er ingen tvil om at gjenforeningen av Umeå-kvartetten, Refused, er av årets mest imøtesette comeback. Mange har hyllet dem som et av de mest innflytelsesrike bandene for moderne punk, godt hjulpet av den profetisk tittulerte plata «The Shape of Punk to Come» fra 1998.

Samtiden var ikke helt med på notene den gang. Desillusjonerte av indre stridigheter og skrale turneer, signerte de sin egen dødsattest med «Refused are fucking dead». Tiden leger alle sår og legenden vokser.

Jeg skal i sannhetens navn si at jeg ikke var en av de få som så bandet spille for en håndfull fremmøtte på en frisørsalong på Strømmen i 1994. Mitt forhold til bandet er som de fleste andres tuftet på legenden. Nostalgien er med andre ord ikke en faktor her. Men det er uansett underordnet.

Bandet skrider til verket med nyfødt entusiasme, og det formelig regner halvliterglass i det bandet detonerer med «Worms of the Senses / Faculties of the Skull». En ulastelig antrukket Dennis Lyxzén går umiddelbart i strupen på publikum, og bandet han har i ryggen låter som de aldri pakket bort instrumentene for 15 år siden.

Lyden er krystallklar, kompet pottetett, og selv om de sikkert ikke påkaller den samme autensitetsfølelsen de gjorde da de spilte i stuene til folk, er det noe andektig over møtet mellom Refused og fansen - nye og gamle.

Refused har inspirert hærskarer av dagens kontemporære hardcore- og punkenband, noe som igjen gjør at låtmaterialet deres stadig føles like dagsaktuelt. «New Noise» er ren nytelse for ørene, og et gyngende klimaks man kjenner i hele kroppen.

For å si det sånn, det var flere som ruslet bort fra Sjøsiden uten sko på beina.

Takk for dansen.