ANMELDELSE: Det er sjelden jeg har fått så mye bloggkjeft som etterat jeg anmeldte Kristine Toftes debutroman «Slaget om Vigrid». Det var første del i voksen-fantasyen «Song for Eirabu». Anmeldelsen var ikke negativ — tvert om - men jeg kom til å uttrykke et visst forbehold til sjangeren. Samt at jeg mente boka ikke akkurat var lett tilgjengelig.       

Nå foreligger andre og siste del av fortellingen, som allerede før den kom ut, lå øverst på bestselgerlisten til Haugen nettbokhandel. Det som følge av en nettkampanje, der lesere ble oppfordret til å kjøpe boka, for å vise at det finnes et marked for såkalt voksen-fantasy.  

Tre sterke søstre

Det storslått anlagte dramaet handler om tre sterke søstre: Femten år gamle Ragna, «blotsverdbæreren». Den et år yngre Berghitte, som blir keiserinne da hun giftes bort til keiseren av Eirabu. Og endelig offerbarnet Runa, som har vokst opp langt i Djurinns fjell, og gått i lære hos Herduegfyrsten Donna Roka, «gammal som tida sjølv». Denne kvinnelige «treenigheten» er avlet frem av den eldste volven og den eldste Guden, og forutbestemt til å oppfylle en gammel spådom om verdens undergang.   

Temaet er altså ikke det godes kamp mot det onde — som jeg vel kjapt kom til å si i siste anmeldelse — men det enkelte menneskets kamp mot «verdensveven»; det grekerne kalte nemesis, eller skjebnen.

De tre søstrene må manøvrere mellom maktsyke norrøn-liknende og uberegnelige guder, tussemøyer, hvitvarger, herdueger, minnesøstre og spåkvinner.

Samt sin motstand mot selv å bare være brikker i gudenes spill.     

Krevende lesning

Vi følger i hovedsak fire skjebner og parallellfortellinger. Sverdbæreren Ragna elsker Utyrme, og trosser spådommen for å redde ham. Offerbarnet Runa må gjennom voldsomme prøvelser for å nå innsikt. Mens keiserinne Berghitte er i de hensynsløse gudenes vold. Endelig er det søstrenes far, sverdsmeden, som blir offer for sin egen ærgjerrighet — det grekerne kalte hybris eller overmot - på jakt etter Sentis gibedbi. Det er et sverd så fullkomment at det kan bringe gudene i kne.  En slags hellig gral, altså.  
 
I motsetning til mye annen fantasy, er ikke dette skrevet etter en lettvint mal.

Og med fare for mer bloggkjeft, må det igjen sies at dette er nokså krevende lesning. I hvert fall til du kommer inn i det ikke helt ukompliserte plottet.

Stort litterært spenn

Psykologen Kristine Tofte har et stort litterært spenn. Her er poesi, eventyrliknende skikkelser, mytologi, historikk og psykologi. Det blir et imponerende — i passasjer lett kaotisk - epos som også rommer storslåtte krigsscener, kjærlighetsscener og krimaktige intriger. Med en dramatisk avslutning, langt mer moderne i sitt budskap enn den gamle mytemoral.   

For dem som våger å ta fatt, er det altså bare å følge den fantasirike forfatterens oppfordring i den vakre epilogen: «Høyr meg, denne verdas ættar».