ANMELDELSE: Harald Hals(1876-1959) satte som arkitekt og byplanlegger markante urbane spor i hovedstaden. Hans faglige tyngde ble underbygget gjennom praksis på kontorer i Chicago, kombinert med studier av teoretisk karakter omkring sosial boligbygging.

Sakkyndigheten på det sistnevnte området opprettholdt han seinere gjennom kontakter med internasjonale navn som Le Corbusier, Hannes Meyer og Miljutin.

Hagebyer

Ved hjemkomsten fra USA i 1910 etablerte Hals eget kontor, og fikk to år etter sitt første Kristiania-oppdrag med å tegne «Det engelske kvarter» inn fra Halvdan Svartes gate. Navnet har sitt utspring i en britisk rekkehusmodell, som kunsthistorikeren Truls Aslaksby gjør grundig rede for i ei nyutkommet bok med samme tittel.

Men det tilbaketrukne boligkomplekset ble snart hetende «Rundingen» blant beboerne. Fire år seinere fulgte Hals og kollegaen Adolf Jensen opp den arkitektoniske målsetningen i en langt større skala med Ullevål Haveby, selv om intensjonen med å lage rimelige husværer der ikke lot seg innfri på den tid.

En motpol

Ambisjonen med antologien «Det engelske kvarter» er å nå ut over det fysisk begrensete boligområdet. Den lar også leseren møte en sammensatt og politisk kontroversiell skikkelse i Harald Hals.

Flere av bidragsyterne trekker dessuten fram hans aktualitet, og ser ham som motpol til de siste tiåras «neoliberalistiske byutvikling» (rektor Karl Otto Ellefsen ved Arkitekthøgskolen i Oslo).

Byantikvar Janne Wilberg betoner det samme, når hun skriver: «For Hals utgjorde spekulasjonsbyggeriet den største trusselen mot kvalitet — og det er også en hovedutfordring for Oslo i årene som kommer.» (Noe man for tida ser med grotesk tydelighet i Spania).

«Vakrere ramme»

Harald Hals? mest storslagne prosjekt var nok Generalplanen for Oslo og Aker fra 1929. Der inngår hans vellykkete Ila-bebyggelse med trappeløpet «Ulvepassasjen» som et arkitektonisk aktivt element.

Hals så da også byplanlegging som mer enn praktisk regulering, «fordi den tvinger os personlig ind i en vakrere ramme og hæver os i sanitær, æstetisk og moralsk henseende». 

Eller for å si det med «Rundingen»-beboer og arkitekt Jan G. Digerud: «Et hovedanliggende for ham må ha vært at det å lage arkitektur er å etablere steder hvor mennesker kan trives — i tredimensjonale rom.»

At det ikke ble særlig trivelig for venstreorienterte Harald Hals under den kalde krigen, hører dessverre med til historien — som er rikelig illustrert, men som ikke har en lytefri korrektur.