TYPER: Kvinnelige spillere — og spillfigurer — behandles annerledes enn mannlige. Bildet er fra lanseringen av «Grand Theft Auto IV» i 2008. Foto: Reed Saxon / AP Photo / NTB Scanpix
TYPER: Kvinnelige spillere — og spillfigurer — behandles annerledes enn mannlige. Bildet er fra lanseringen av «Grand Theft Auto IV» i 2008. Foto: Reed Saxon / AP Photo / NTB ScanpixVis mer

Trygge jente-gamere

Det er soleklart at jenter også er gamere, men i enkelte spill er de i klart mindretall. Det har gjort dem mer synlige og utsatt.

Trakassering av jenter i onlinespill, og den mer generelle trakasseringen mange jenter kan oppleve i nettsfæren, har fått oppmerksomhet i flere medieoopslag den siste tiden. Dataspill har vært utsatt for mye feilaktig kritikk opp igjennom årene, med påstander om spill som «digitalt heroin», «drapssimulatorer» eller «gravplasser for sosiale ferdigheter». Det er derfor ikke overraskende at mange spillere går i forsvar av egen kultur når en ny kritikk kommer på banen, slik vi har sett i enkelte kommentarfelt.

Men vi spillere må tåle at også negative sider ved spillkulturen belyses. Bare fordi man ikke selv har opplevd trakassering av jentespillere, kan ikke problemet avvises. Det er såpass mange som melder fra om dette at vi må ta det på alvor.

Den amerikanske bransjeorganisasjonen ESA anslår i sin årlige rapport at hele 47 % av alle spillere er kvinner (2012). Det er soleklart at jenter også er gamere, men i enkelte spill er de i klart mindretall. Det har gjort dem mer synlige og utsatt.

For å få bukt med en ukultur av trakassering er det flere mulige veier å gå. En av dem ligger i teknologien, der varslingssystem, spillerrangering eller annen moderering er viktig. Problemet med slike teknisk orienterte løsninger er likevel at de kan misbrukes, eller forbli ubrukt. Verken teknologi eller utviklere alene kan løse problemet. Trakassering bør bli konfrontert og kritisert, og ikke stilltiende godkjent på grunn av resignasjon eller likegyldighet.

Samtidig er ikke all oppmerksomhet dårlig oppmerksomhet. De fleste gamergutter er jo positive til at jenter interesserer seg for spill, og gir dem en varm velkomst inn i fellesskapet. Vi må ikke undervurdere hvor mye tid spillere bruker på å hjelpe og instruere hverandre - uavhengig av kjønn. Når onlinerollespill stadig dukker opp i forskning rundt spill og læring, er det på grunn av en kultur der erfarne spillere tar til seg «lærlinger» og hjelper dem inn i miljøet. Her settes ekspertise og ferdigheter høyt, i kontrast til mange klasserom der det ikke er spesielt kult å være flink.

En annen mulighet ligger i egne jentespillernettverk. Vi i Spillpikene har god erfaring med dette gjennom bloggen og miljøet rundt. Ideen om jentespillernettverk får også støtte fra et forskningsprosjekt gjort på en fritidsklubb i Toronto. Etter å ha arrangert egne jentekvelder med spilling, var jentene mindre interessert i å gi fra seg kontrolleren når de mer erfarne guttene kom tilbake og prøvde å styre showet. Fordi jentene ikke lenger var i mindretall hadde de lettere for å finne sin egen spillestil, spilleridentitet og å kjenne seg trygge på at de mestret spillet. Det kan være styrkende med nettverk der man verken oppfattes som rar fordi man er jente som liker spill, eller føler seg som «the odd one out» fordi det ikke er andre jenter der.

Sist men ikke minst behøver vi også flere kvinnelige spillskapere og spillere som tør å mene noe høyt om spill. Dette kan bare oppnås i en spillkultur som ønsker mangfoldet velkommen og tar avstand fra trakassering. Vi må alle bli flinkere til å se det positive ved spillkulturen, uten at vi skal være redde for å kritisere den.

Følg oss på Twitter