FILM: Denne filmen ble laget i 2010, før den arabiske våren. Den inneholder også en overgrepsscene, i jubelen etter en fotballkamp, som minner mye om det CNN-reporter Lara Logan ble utsatt for under demonstrasjonene på Tahrirplassen året etter. I «678 Kairo» får vi en dypere forståelse av hvordan slike ting kan skje: Egypt framstår som et patriarkalsk samfunn der kvinner må finne seg i daglig trakassering.

Angår alle

Vi følger tre kvinner som utsettes for tre typer trakassering og overgrep. Fayza (spilt av Boshra Rozza, kjent både som skuespiller og sanger) er en utslitt småbarnsmor som daglig opplever å bli befølt på den overfylte bussen inn til jobb. Hun spiser løk før hun legger seg for å slippe å ha sex med sin ektemann. En dag ser hun Seba (Nelly Karim) bli intervjuet på TV. Seba kommer fra en velstående familie og har startet et kurs for å lære kvinner å beskytte seg om trakassering. Den tredje kvinnen, Nelly (Nahed El Sebaï), har ambisjoner om å bli stand-up-komiker, som sin forlovede, og vi ser ringvirkningene som oppstår når hun bestemmer seg for å anmelde et overfall.

Regidebutant Mohamed Diab fattet interesse for temaet i 2008, etter at en kvinne for første gang i Egypts historie leverte en anmeldelse for seksuell trakassering. Diab har også konstruert et elegant manus der de tre kvinnene og deres nærmeste krysser hverandres spor i millionbyen, noe som forsterker inntrykket av at den ekstreme diskrimineringen av kvinner angår hele det egyptiske samfunnet.

Hevndrama

Hvordan slå tilbake? De tre kvinnene velger ulike metoder og av dem involverer skarpe gjenstander. Dermed går filmen fra å være et sosialt drama om et tabubelagt tema til å bli en krimgåte der vi også følger en politietterforsker og hans assistent. Dette er mindre vellykket enn portrettene av de tre kvinnene og det intense dramaet de havner i. Jeg ser gjerne et mer spekulativt hevndrama om seksuell trakassering i Kairo og en kvinne som har fått nok, men her kommer den biten litt i veien for det mer seriøse dramaet.

Det håndholdte, ustødige kameraet forsterker følelsen av utrygghet, men kunne med fordel vært roet ned i enkelte partier. Filmen bærer likevel preg av å være laget av en svært talentfull filmskaper.