MOLDE (Dagbladet) - Jeg kan ikke tenke meg noe koseligere enn å få en så fin matpakke med meg på skolen.

Det sier sju år gamle Annelie Rognskog til Dagbladet i det hun får se- og smake på designermatpakka vi har tatt med til henne.

Mandag starter skolen igjen, og allerede nå legger hun press på mamma Maylén Rognskog (27).

- Jeg håper mamma kan lage slike fine og tøffe matpakker hver eneste morgen, sier hun mellom store munfuller med yoghurt.


Bok om matpakka
I utlandet har farsotten med designermatpakker hatt en oppadgående kurve lenge. Her hjemme i Norge har Dagbladet-journalisten Susanne Kaluza fattet stor interesse for fenomenet som kalles «Bento» . For én uke siden kom boken hennes «I boks - den lille matpakkeboka» ut, og gikk rett inn på bokhandlerforeningens bestselgerliste.

Og jobben med å smøre matpakke hver morgen, har hun solid erfaring med.

To små barn forlanger sin daglige matpakke. Frykten for å ende opp med å servere ensidige matpakker stimulerte Susanne til å lage en boken om designermapakker.

- Alle som har barn må lage matpakke fem dager i uka, så det kan lett ende opp med at det blir det samme som lages hele tiden, derfor laget jeg denne boken som en kilde til inspirasjon, sier hun og legger til at hun oppdaget bento-fenomenet på britiske og amerikanske foreldreblogger.

For mange kan nok sprudlende og avanserte matpakker virke som betydelig ekstraarbeide på ellers travle morgener.

Det er forfatteren av egen erfaring - særdeles kjent med.

- Ingen makter å være så kreative hver eneste dag, men noen dager i uka er fullt mulig. For matpakka skal uansett smøres hver ukedag og det tar ikke mange minuttene å sette sitt eget preg på den, sier hun som selv smører matpakka kvelden i forveien.


Lever i en barnekultur
Fra forskerhold blir den nye trenden satt i sammenheng med tidsepoken vi nå lever i.

- Vi lever i en barnekultur hvor det å vise frem barna på best mulig vis, har en sentral verdi. Det har blitt så viktig å være en god mor, at det å være en dårlig mor, ikke blir sett på som en aktuell problemstilling.

Det sier Runar Døving matforsker ved SIFO og professor ved markedshøyskolen til Dagbladet.

Men Døving er ikke overrasket over den nye trenden. Helt siden matpakkas barndom, har pynt vært et sentralt punkt.

- Bare tre år etter at matpakka ble oppfunnet i 1936, kom det bekymrede meldinger om barn som kom hjem med halvspist mat. Da ble det oppfordret til å pynte på matpakka, så det viser at vi har en over 70 år lang tradisjon med å pynte på norske matpakker, sier han.

Professoren og matforskeren spår at matpakka som fenomen, synger på siste verset. Snart er den død og begravet.

- Matpakka er på vei ut og blir snart en historisk parentes. Den er et kulinarisk sidespor i verdenshistorien og 30 år frem i tid vil all skolespising være et offentlig anliggende. Da vil det finnes et matpakkemuseum som ligger i Mellomleggspapirveien nummer 3 i Sigdal, bygda hvor matpakka i sin tid ble oppfunnet, sier Døving.


- Viser oss fram gjennom barna

Barn med designermatpakker er nok et eksempel på glorifisering av husmorrollen sier kvinnepolitisk leder i SV.

Det er bedre å vise stolthet av den tradisjonelle matpakka enn å bruke tid og krefter på jålete designermatpakker, det er Marthe Hammer, kvinnepolitisk leder i SV sin mening om den nye trenden.

- Designermatpakker er en del av trenden hvor man viser fram seg selv gjennom barna. Dette føyer seg inn i den tradisjonelle hyllesten av husmorrollen og kommer ikke overraskende, sier hun.

Hammer håper at SV i neste stortingsperiode kan komme i posisjon til å kjempe for at skolematen i framtida blir et offentlig ansvar. Frem til det eventuelt skjer, er det mer en bra nok å utstyre ungene med en norsk standardisert matpakke.

- Den ordinære, sunne norske matpakka holder i massevis. Jeg håper den holdes i hevd og ikke glir over til at vi serverer barna boller og brus, sier hun.


Gikk rett inn på boktoppen

Susanne Kaluzas bok har solgt svært godt.

Salgs- og markedssjef hos forlaget Press, Thomas Mala, forteller at Kaluzas bok om designermatpakker selger svært godt.

- Alle de store kjedene har kjøpt inn boka som har et førsteopplag på 5000, sier han.Mala var ikke sein om å kaste seg på trenden da Kaluza presenterte ideen.

- Det har nylig kommet ut en egen bok om lunsj-måltider, og prosjektet rundt Susanne Kaluzas bok om matpakker var en så godt gjennomført idé, at vi ikke kunne si nei, sier Mala.