Jazz-Prøysen, Mingus-musikk og norsk triodebut på nye album.

Tips oss 2400
FIRE FYRER: Prøysenviser i ny, småhip drakt.

FIRE FYRER: Prøysenviser i ny, småhip drakt.

4

«Prøysen goes Jazz»

  • Artist: Fire fyrer
  • Plateselskap: Curling Legs/Musikkoperatørene
 
METROPOLE ORKEST: Mingusperler for stryk, blås og solister.

METROPOLE ORKEST: Mingusperler for stryk, blås og solister.

4

«Better Get Hit In Your Soul. A tribute to the music of Charlie Mingus»

  • Artist: Metropole Orkest
  • Plateselskap: BHM/Musikklosen
 
TRABANT:  Norsk trio med god debut i krevende format.

TRABANT: Norsk trio med god debut i krevende format.

4

«Sanger fra Fredensborg bibliotek»

  • Artist: Trabant
  • Plateselskap: Pine Productions
 
ALBUM: Når «Blåklokkevikua» åpner og slutter med innledningen til «Giant Steps», vet du at Prøysen-skatten har fått midlertidig adresse i et nytt nabolag.

«Prøysen goes Jazz» har de Fire fyrer Torbjørn Sunde (trombone, sang), Frode Kjekstad (gitar), Sigurd Hole (kontrabass) og Espen Rud (trommer/arrangementer) tatt med seg et utvalg Alf Prøysen-tekstede melodier av Finn Ludt, Bjarne Amdahl, Johan Øian, Egil Monn-Iversen, Alf Cranner, G.R. Wahlberg og Espen Rud inn i en musikkytringsform der premissene er blitt lagt fjernt fra Ringsaker.

Med gjestende assistanse av pianist Ole Henrik Giørtz og sanger Nora Brockstedt leverer de 13 helstøpte versjoner, som ut fra et jazzståsted er godt tenkt og eminent spilt.

VOKALT er Nora Brockstedt praktfull i «Mari du bedåre» og «Trassvisa hennes Tora», slik at to ting avgjør om du kommer til å elske eller hate dette albumet:

Om du 1) aksepterer grunnkonseptet — Prøysen i snille, men kompromissløse jazzversjoner, med alt hva det medfører av rytmisk/harmonisk/melodisk og improvisatorisk annerledeshet i forhold til Norsk Prøysenstandard — og om du 2) aksepterer Torbjørn Sundes småhese, jazzfraserende tekstoverlevering, spesielt i uptempo.

Sunde er en fin jazzsanger; rytmisk sikker, rein i tonetreffene og en av de få som våger å jazzsynge på norsk, så det koker ned til hvordan du foretrekker din Prøysen — naturell eller jazza.

DEN store musikkmaskinen som heter Metropole Orkest — et nederlandsk KORK med 30 strykere, 20 blåsere og egne rytmeseksjoner for pop og jazz — leverer stadig hørverdige album med gjestende arrangører, dirigenter og solister, og «Better Get Hit In Your Soul. A tribute to the music of Charlie Mingus» feirer den store bassistens kompositoriske virke i form av et konsertopptak med et dusin av Mingus' over 300 melodier.

Variabelt funklende stjernesolister er barytonsaksofonist Ronnie Cuber, trombonist Conrad Herwig og trompeter Randy Brecker, mens John Clayton har arrangert fire av låtene og dirigerer dem alle.

Som i tilfellet «Prøysen goes Jazz» aktualiserer dette første (dobbelt) albumet med Mingus-musikk arrangert for symfonisk besetning spørsmålet om hvorvidt originalinnspillinger er å foretrekke framfor håndverksmessig upåklagelige nyversjoner. «Goodbye Pork-Pie Hat», «Fables of Faubus», «Better Get It In Your Soul» og andre Mingus-perler har beholdt deler av sin robuste poesi og drivende snert her, men så lenge Mingus' egne innspillinger er lett tilgjengelige, skal det godt gjøres å utkonkurrere dem, iallfall som førstevalg.

TRIOEN Trabant har holdt det gående siden 2004, men først nå slipper Svein Magnus Furu (saksofoner), Adrian Fiskum Myhr (kontrabass) og Audun Lunnan Hjort (trommer) sitt debutalbum, «Sanger fra Fredensborg Bibliotek».

Vinyl eller nedlasting er alternativene for de sju originallåtene pluss versjoner av PJ Harveys «To Talk To You», The Bands «Unfaithful Servant» og The Shins' «Sleeping Lessons», og trioen virker like sikker i uttrykket hele veien, det være seg fritt, rocka eller rolig melodinært.

Det krevende og nakne saksofon/kontrabass/trommer-formatet er ikke det hyppigst brukte i norsk jazz, men Furu plukker trøstig opp den nå 55 år gamle arven etter Sonny Rollins' «Way Out West» og bærer den stort sett imponerende godt, om enn foreløpig ikke med helt den samme autoriteten som de store saksofonmestere.

Han får energisk harmonisk løftehjelp fra Myhr og rytmisk ditto fra Myhr og Hjort, og selv med sin naturlig begrensede klangpalett er Trabants debutalbum en frisk og forfriskende satsing i et uttrykk uten skjulesteder og sikkerhetsnett.