ANMELDELSE: Louise Penny har blikk for detaljer. Hun tegner et fargerikt bilde av Three Pines og dens innbyggere.

En morgen blir den dovne canadiske landsbyen vekket til en begivenhet ingen kan huske å ha opplevd tidligere. En av byens innbyggere blir funnet død i skogen utenfor huset sitt.

Det er den aldrende skolelærerinnen Jane Neal, en av samfunnets viktigste støtter, en mild og omsorgsfull kvinne som ingen har noe usnakket med. Hun er blitt truffet i hjertet av en pil. Det faktum at nesten samtlige beboere i det gamle jegersamfunnet behersker kunsten å skyte med pil og bue, gjør ikke etterforskningen noe enklere for førstebetjent Armand Gamache når han kort tid etter ankommer fra Québec.  


Idyllen brytes

Landsbykrimmen er et godt utgangspunkt for en krimhistorie fordi den per definisjon er så avgrenset i rom. Bare et visst antall personer kan ha begått udåden, og slik er det også i «Skjulte liv».

Her er det undertrykte lokale sønner, frigjorte homofile kaféeiere, aldrende poeter og abstrakte kunstere som alle figurerer som mulige gjerningspersoner. På overflaten er alt tilsynelatende harmonisk, men som tittelen antyder lever også disse menneskene sine liv delvis skjult for omgivelsene. Etterforsker Gamache og hans team må dykke under overflaten for å finne svaret på mordgåten — og de må gå særdeles varsomt fram hvis de skal lykkes i å lokke informasjon ut av lokalbefolkningen.  


Spenningen uteblir

Landsbyen Three Pines er ikke ulik den mer berømte Twin Peaks. Etterforsker Armand Gamache er ikke ulik den mer berømte Hercule Poirot. Han er en smålubben livsnyter som ikke akkurat forhaster seg i arbeidet. Han er berømt for sine analytiske evner og høyt respektert blant sine underordnede, men når teppet omsider trekkes til side og svaret på gåten avsløres, ja, da fremstår vel kanskje ikke Gamache så veldig genial likevel.

Forfatteren har åpenbart ønsket å skrive en slags feelgood-krim, der blod og gørr er helt fraværende.

Intensjonen er god, men en viss porsjon uhygge og spenning bør en god krim ha, og her er det så godt som fraværende. Årsaken er nok at forfatteren til syvende og sist er mer fascinert av livets solside enn av skyggesiden.