ANMELDELSE: Eystein Hanssen fikk gode kritikker for «Giftstrøm», som utkom i fjor høst. Siden da har han både rukket å bytte forlag og å skrive en ny krim med politietterforsker Elisabeth «Elli» Rathke i hovedrollen.

«Triangel» er en bredt anlagt historie med internasjonale forgreininger. Det var «Giftstrøm» også, men i passasjer synes jeg den led under at for mye og for komplisert faktainformasjon ble stående i veien for selve historiefortellingen.

I «Triangel» mestrer Hanssen denne balansen mye bedre.

Alt henger sammen

Elli er pålagt permisjon for å hente seg inn etter opplevelsene hun måtte gjennom i forrige roman. Hun liker ikke å sitte uvirksom i sofaen, hun vil jobbe, og bestemmer seg for å bruke permisjonen til å etterforske det uoppklarte drapet på søsteren Anne, som ble funnet død i et skogholt utenfor Oslo 16 år tidligere.

Ellis partner Jan Nereng blir samtidig satt til å etterforske et drap i Ekebergtunnelen. Drapet viser seg å ha tilknytning til en thailandsk narkoliga som hittil har operert under politiets radar.

Flere tilsynelatende enkeltstående begivenheter skal vise seg å henge sammen. At de gjør det, er ingen overraskelse, spenningen knytter seg til måten de henger sammen på.

God underholdning

Rent språklig ligger Hanssen et godt stykke bak de beste i sjangeren.

Åpningsscenen, som beskriver en snøtung desemberkveld på Grünerløkka, virker både slapp og halvhjertet.

Hans foreløpig største styrke som krimforfatter er evnen til å utvikle et omfattende og intrikat plott, og deretter porsjonere ut detaljene på en slik måte at historien oppleves både troverdig og spennende. Det lykkes han absolutt med i «Triangel».