Ideen om en heis ut i verdensrommet er ikke så speisa som du tror.

Tips oss 2400
KLATREROBOT: Illustrasjonen viser en robot som klatrer langs en fiberremse, ikke ulikt forsøkene som allerede er gjort av selskapet Liftport. Foto: LIFTPORT

KLATREROBOT: Illustrasjonen viser en robot som klatrer langs en fiberremse, ikke ulikt forsøkene som allerede er gjort av selskapet Liftport. Foto: LIFTPORT

TIDLIG FORSØK: En robot klatrer langs en remse av karbonfiber, festet til en heliumballong. Video: Lifeport

Selskapet Liftport, ledet av den tidligere NASA-forskeren Michael Laine, mener de kan bygge en romheis på månen med dagens teknologi.

Han forsøker nå å samle penger og engasjement rundt prosjektet. Liftport gjorde flere eksperimenter der de sendte roboter opp langs spesiallagde remser av karbonfiber, holdt oppe av heliumballonger. I 2006 sendte de en spesiallaget robot 1,6 kilometer til værs, før selskapet gikk dukken i 2007. Nå vil de få romheisprosjetet i gang igjen.

Lettere på månen

Ideen om en romheis på jorda, som kan løfte mennesker og gjenstander ut av atmosfæren og tyngdekraftens grep, er gammel.

Med nanoteknologien har man et materiale som potensielt kan være sterkt nok til å kunne strekkes ut av atmosfæren uten å brekke.

Likevel erkjenner de fleste at man fortsatt er tiår unna å ha noe realistisk håp om å bygge noen stabil struktur som strekker seg ut i rommet. Problemene er jordas tyngdekraft og atmosfære.

Men på månen er alt lettere - bokstavelig talt.

Med en tyngdekraft på rundt en åttendedel av jordas, og praktisk talt ingen atmosfære, vil man kunne bygge en romheis på månen med dagens teknologi, mener Michael Laine.

Japan vil ha heis

Ambisjonene om en romheis fra jordoverflaten har feste langt inn i de etablerte romprogramene.

Det koster i dag rundt 120000 kroner for hver kilo materiale man sender ut i rommet. Med en heis er det estimert at denne kostnaden vil kunne reduseres til 1500 kroner per kilo, noe som for alvor åpner døren til det ytre rom.

Japan er landet som utad har gått lengst i å bekrefte sine ambisjoner om en romheis, og har satt av 50 milliarder kroner til et forskningsprogram som skal munne ut i en konstruksjon som strekker seg 100.000 kilometer ut i rommet.

«Ut i rommet med elektrisk tog»

De første konkrete ideene om en konstruksjon på jorda som skulle strekke seg ut igjennom atmosfæren, kom på 1800-tallet. Etter å ha sett Eiffel-tårnet i Paris, fikk den russiske forskeren Konstantin Tsiolkovsky i 1895 ideen om «Tsiolkovsky-tårnet», som skulle rage 36 kilometer opp i været, og skulle kunne ta menneskene ut i rommet.

Men ideene om en slik konstruksjon fikk ikke videre gehør i forskermiljøene etter at man regnet ut at en slik konstruksjon ville kollapse under sin egen vekt, uansett hvilket materiale det ble bygget i.

Det skulle ta 65 år før en ny forsker, også denne gang en russer, tok tak i ideen om romheisen. Yuri N. Artsutanov foreslo å bruke en geostasjonær satellitt, med en motvekt, for deretter å fire strukturen fra rommet ned mot jordoverflaten. Artikkelen «V Kosmos na Electrovoze» («Ut i rommet med elektrisk tog»), ble publisert i Pravda i 1960, men ble ikke kjent for forskermiljøer utenfor Sovjetunionen før seinere.

Prinsippet om konstruksjon ovenifra, og motvekt ute i rommet, er fortsatt gjeldende for romheisforskningen.

Det japanske konstruksjonsfirmaet Obayashi Corporation har sagt at de vil bygge en romheis innen 2050.

Google jobber med ideer for en romheis ved Google X-Lab.
Lik Dagbladet på Facebook.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Et vemodig farvel

    Et vemodig farvel

    I dag er siste dagen med kommentarfelt på dagbladet.no. Her er en kommentarfeltmoderators bekjennelser, skriver Oda Rygh. (406 innlegg) Les mer

  • (179 innlegg) Les mer

  • FNs utsending tror menneskesmuglere gnir seg i hendene over Listhaugs politikk

    FNs utsending tror menneskesmuglere gnir seg i hendene over Listhaugs politikk

    FNs høykommissær for flyktninger sier regjeringen er i ferd med å bryte Norges internasjonale forpliktelser. (142 innlegg) Les mer

  • På gyngende grunn

    På gyngende grunn

    Det kan hende Sylvi Listhaug møter motstand, fordi politikken rett og slett er feil medisin, skriver Marie Simonsen. (134 innlegg) Les mer

  • Vårt fordømte ansvar og plikt

    Vårt fordømte ansvar og plikt

    Slutt med romantikken. Alle forhold tar slutt. Det må du forberede deg på. (49 innlegg) Les mer

  • Vi trenger en kvinnelig FN-sjef - fordi det er 2016!

    Vi trenger en kvinnelig FN-sjef - fordi det er 2016!

    Vi har større forventninger til en ny generalsekretær i FN enn at hun er kvinne. (38 innlegg) Les mer

  • Fyllekjøring og tribunepøbel og sånt

    Fyllekjøring og tribunepøbel og sånt

    Idretten trenger voksne ledere for å passe på leken. (34 innlegg) Les mer

  • Sorry, Norge kan ikke stille med tribunepøbel i hockey-VM

    Sorry, Norge kan ikke stille med tribunepøbel i hockey-VM

    Det er dessverre tid for å statuere et eksempel. (28 innlegg) Les mer