ANMELDELSE: Bjarne Melgaard er en av Norges mest kjente samtidskunstnere, nå gjør han som kunstnerkollega Matias Faldbakken og debuterer som skjønnlitterær forfatter.

SM-sex, overgrep og pornografi er temaer Melgaard stadig tar opp i kunsten sin. I «A New Novel» viderefører han denne tematikken.

Som tittelen indikerer er boken skrevet på engelsk, Melgaard henvender seg dermed også til et internasjonalt kunstpublikum. 

Sex, drugs and art

Hovedpersonen i «A New Novel» er en semi-biografisk Melgaard. Han er kunstner, oppholder seg i forskjellige storbyer, ruser seg på MDMA, steroider, kokain og lignende, og bedriver ekstrem-sex i homofile miljøer.  

Sexen får en prominent plass i fortellingen, Melgaard beskriver i detalj hvordan han fistfucker en mann med kjetting, kjører en kjøkkengjenstand inn i en manns mage også videre.

Grensen mellom fantasi, eller heller psykose, og virkelighet er uklar, som i «Fight Club» og «American Psycho», og dette forsterkes av at historien ikke fortelles kronologisk, men hopper, gjentas, og flyttes geografisk.    

Litterært til kort

Rent litterært er Melgaards engelsk primitiv. Det er ingen språklige finesser å spore her og ord som «fuck», «whore» og «cock» brukes til det kjedsommelige og i åpenbare sammenhenger:

«Darryl's perfectly shaped, thick, hard cock goes in and out of his mouth, and he's moving all the way down on his cock, and he just wants to have Darryl's cum in his mouth.»

Men Melgaards mål er nok ikke å imponere litterater, hele bokens utforming vitner om at dette er en konseptuell utgivelse, hvor innpakningen, som er svært så stilig, også teller. «Etterordet» som Ina Blom (professor i kunsthistorie) har skrevet, blir for eksempel plassert midt i boken. Det skaper inntrykk av å lese i katalogen til en utstilling, og gir samtidig en kjærkommen pause fra ekstremitetene.

Konvensjonelt ukonvensjonelt

Innholdsmessig finner jeg overgreps- og torturbeskrivelsene langt fra provoserende eller sjokkerende - de siste årene har snarere bydd på en overdose av slikt. Men kvalmen kjenner jeg velle fram til tider.

Kritikken av kunstscenens falskhet og sammenligningen mellom å være en seksuell hore og en kunsthore er også gammelt nytt.  

Fiks komposisjon

Men Melgaard tøffer fremover med et voldsomt driv, og de uklare hendelsesforløpene pirrer nysgjerrigheten. En perspektivvridning mot slutten hever også teksten opp fra den navlebeskuende hovedpersonens sexfikserte ståsted, noe som beriker historien betraktelig.

Et stort litterært talent skjuler seg altså ikke i Melgaard, men han har et øye for historiekomposisjon, hvilket redder boken fra å bare bli en banal sex- og voldsorgie.