ANMELDELSE: Nylig kom den svenske forfatteren Carl-Johan Vallgren med «Havmannen». Den handler om et søskenpar som blir utsatt for de mest uhyrlige overgrep av en brutal far og en sløv mor.

«Fuglen», av den profilerte sørkoreanske forfatteren Oh Jung-hee, har påfallende likheter med Vallgrens roman.

Både i tematikk, kvalitet og vinkling, men også ved at de begge bruker surrealistiske elementer som en slags redning.   

Forlatt av foreldrene

Hos Vallgren kommer redningen i form av en Havmann. Jung-hee bruker en fugl som bildet på en mulig vei ut av et helvete. Riktignok lar hun det foregå kun i hodet på fortelleren. Desto mer brutal virkeligheten rundt fortelleren blir, desto vakrere indre bilder.  

«Fuglen» er lagt i munnen på tolv år gamle U-mi. Sammen med sin yngre bror har hun blitt skysset rundt til slektninger etter at moren forlot dem noen år tidligere. Faren er en brutal mann, usedvanlig brutal, skal det vise seg. En dag henter ham dem og plasserer dem i en nedslitt leilighet i en bygård. Der blir de overlatt til seg selv, delvis tatt hånd om av leiegårdens mange originaler, noe som også gir oss et innblikk i Sør-Korea på nittitallet. Et Sør-Korea rammet av lavkonjunktur og fattigdom. 

Blir et monster

Utover i boka forstår vi at U-mi, som i begynnelsen gjør sitt beste for å passe på seg og lillebroren, smittes av den brutaliteten hun vokser opp med.

Hun utvikler seg til et monster, noe som virker desto sterkere fordi hennes handlinger står i skrikende kontrast til hennes oppfatning av dem.

Avslutningen er så rå at jeg måtte lese to ganger for å sjekke om jeg virkelig hadde lest riktig.