ANMELDELSE: Scandinavian Star-ulykken er en av de tragediene vi aldri blir helt ferdig med. For hva skjedde egentlig? Virkeligheten rommer også det uforklarlige og det urovekkende, og når tragedien rammer, følger spekulasjonene i kjølvannet.

Kjell Ola Dahl mottok stipend for å skrive om brannen, og denne boka er blitt hans rapport. Utfordringen er at han ikke egentlig kommer så mye lenger eller finner så mye nytt.

Ingen avsløringer

Dahl har en god penn. Det ser man best i åpningen, der han velger å skrive inn seg selv. Vi får vite om hvordan han kom inn i historien, hvilken tvil han hadde, hva som vekket hans interesse.

Det er en god inngang, men så forsvinner forteller-jeg ned i bunkene med saksdokumenter, vrimmelen av eierselskaper og driftskontrakter, og de mange spørsmål som står åpne fra den gang. Etterforsker Dahl fra vår tid forsvinner mellom mappene fra den gang. Da fungerer ikke fortellergrepet.

Skjedde det noe kriminelt på skipet den gang som ikke er blitt avslørt? Da blir det ikke avslørt i denne boka heller. Det som står igjen for Dahl er en forsikringsteorien. Kan noen på skipet ha tent på ekstra branner etter den første dødsbrannen for å øke forsikringsutbetalingen?

Ubesvarte spørsmål

Det forutsetter at noen etter en brann med mange døde samme døgn raskt bestemmer seg for å tenne på mer. Det gjør de i tilfelle vel vitende om at 159 mennesker ligger døde og brannene vil bli grundig etterforsket. Deretter må de ha overtalt noen i mannskapet til faktisk å tenne på, under risiko for å bli holdt ansvarlig for den første mordbrannen også.

Det er mulig noen er så kyniske, men jeg har svært vanskelig for å tro at så kalde kynikere ville være så risikoblinde - eller dumme.

Det eneste man vet om Scandinavian Star, konkluderer Dahl til slutt, er at brannene fortsatt reiser mange ubesvarte spørsmål. Forsikringsporet er et sted å begynne. Den analysen ville vært langt bedre som en åpning på en bok enn som konklusjon.