Debatt om hvorvidt Norge skal delta i krig, bør være viktigere enn fredagstaco og gullrekka, skriver Anne Marte Blindheim.

Tips oss 2400
DET VAR JO FREDAG: Så det passet ikke med Libya-orientering for lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Marie Eriksen Søreide. Foto: Heiko Junge / Scanpix.

DET VAR JO FREDAG: Så det passet ikke med Libya-orientering for lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Marie Eriksen Søreide. Foto: Heiko Junge / Scanpix.

Krig og fred og sånn, det tar vi på telefon her til lands. Slik skjedde det da norske myndigheter besluttet å delta i Libya-krigen, og slik kan det skje igjen. Et tilbakeblikk: Torsdag 17. mars i fjor overrasket FNs sikkerhetsråd de fleste med resolusjonen som godkjente militær inngripen mot Muammar Kadhafis regime. Utenriksminister Jonas Gahr Støre var ifølge Aftenposten opptatt med jordskjelvkatastrofe i Japan og NRK-debatt da FN-diplomatene ringte, og rakk så vidt å ringe statsministeren og få klarert at Norge støttet vedtaket før han skulle på TV.

Avgjørelsen hastet. Og opposisjonen hadde allerede anklaget utenriksministeren for seindrektighet. Støre gjorde det han skulle. Han ringte lederen av utenrikskomiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen Søreide (H) og tilbød en orientering. Men komiteen ønsket å utsette orienteringen til etter helgen «av praktiske årsaker». Tidlig om morgenen fredag 18. mars ble regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg innkalt til møte i UD. Samme morgen kunngjorde forsvarsminister Grete Faremo i media at Norge skulle bidra til operasjonen i Libya. Det var for tidlig å si på hvilken måte, men en mulighet var å sende F 16-fly. I Stortinget var det stille. Det var fredag og møtefri.

I løpet av fredagen og lørdagen hadde regjeringen telefonert ferdig seg imellom og blitt enige om å bidra med seks kampfly. Mens statsministeren satt på flyet til NATO-møte i Paris, ringte Støre til de parlamentariske lederne, Siv Jensen, Erna Solberg, Trine Skei Grande og Dagfinn Høybråten. Han fortalte om regjeringens beslutning og fikk full støtte. Ennå hadde det ikke vært et eneste fysisk møte verken i regjering eller storting. Første møte i regjeringen fant sted mandag 21. mars. Stortingets utenrikskomité ble innkalt 22. mars. Formelt ble vedtaket fattet i ekstraordinært statsråd 23. mars.

Prosessen med telefonsamtaler på kryss og tvers var rotete. Det skjedde ingen formelle feil. Grunnloven sier at kongen har «høieste Befaling over Rigets Land- og Søemagt» og at «har Ret til at sammenkalde Tropper, begynne Krig og slutte Fred». Men det er fullt mulig å ha med seg Stortinget. Ifølge Stortingets forretningsorden bør drøftelse mellom den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen og regjeringen finne sted før viktige beslutninger fattes. I særlige tilfeller kan den utvidede komité avgi innstilling til Stortinget, som deretter stemmer over saken. Lederen av komiteen skal sammenkalle komiteen når vedkommende mener det er nødvendig, eller når statsministeren, utenriksministeren, justisministeren eller en tredjedel av komiteen anmoder om det.

Så var det visst ingen som følte på viktighet, særlighet eller nødvendighet nok til å få til en samling. Da Norge gikk inn i Afghanistan i 2001, fikk SV med støtte fra Sp og Frp i det minste presset fram en debatt. I Libya-saken var det lite press i forkant, i hvert fall som den delen av befolkningen som befinner seg utenfor de innerste sirkler merket noe til. I etterkant har derimot alle partier, så nær som Høyre og Ap, vært enige om at Stortinget burde ha vært involvert på en bedre måte. I sommer fremmet SV forslag om grunnlovsendring. Senterpartiet foreslår nå å programfeste at spørsmål om krig og fred må forankres i Stortinget.

Forklaringen på den skrale saksbehandlingen var dårlig tid. Men i Danmark greide de utfordringen. Folketingsdebatten raste ut i seine nattetimer den fredagen. Spørsmålet om Norge skal sende soldater og kampfly i krig, er ikke først og fremst et spørsmål om effektivitet, medievennlighet og komfort for stortingspolitikere. Noen saker, som det å sende mennesker i krig, er så viktige at fredagstaco og gullrekke bør utgå, selv i verdens koseligste land. Det er blitt jobbet helg og kveld på Stortinget for mindre saker.

Det er ikke det at utfallet nødvendigvis hadde blitt annerledes, selv om debatten ofte blir en annen i et møte mellom flere enn mellom to på telefon. Dette er en prinsippsak. Krigsdeltakelse bør diskuteres i åpenhet. Det vil komme nye spørsmål om Norge skal delta i krig. Det kan komme brått på. Da må de folkevalgte stå klare til å gjøre jobben sin. Deretter må de stå for det de har sagt. Men for de to store partiene, de som har størst sjanse for å få viljen sin, er det sikkert praktisk med snarveier til beslutninger.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør