Hvorfor er Norge et land der et klart flertall av befolkningen er overtroiske i helsespørsmål?

Tips oss 2400
Jonas Bergland

Jonas Bergland

Følg oss på Twitter
Alternativbevegelsen og vitenskapelig basert helsekunnskap har i et utall år vært i konflikt. En stillestående skyttergravskrig der tilsynelatende ingen, noen gang, har byttet side. Debatten blusser opp hver gang det skjer noe på alternativarenaen. Det siste påskuddet for å rasle med sablene er NRK-programmet «Folkeopplysningen», der en blid og sjarmerende Andreas Wahl slentrer rundt og plukker ulike grener innen alternativ behandling fra hverandre. De ulike hobbydebattantene har våknet fra dvalen, kryper ut i offentligheten og skriker til hverandre på tv, på internett og i aviser. Og jeg er en av dem.

På begge sider brukes stadig de samme argumentene. Skolemedisinerne blir kritisert for å være arrogante, trangsynte og lite åpne mennesker, som høvler over den lille personen som de på nedlatende vis kaller «pasienten». Alternativbevegelsen blir kritisert for å ikke forholde seg til vitenskapelige metoder. Klisjéen om den arrogante legen har et utgangspunkt i virkeligheten. Jeg har ved flere anledninger møtt denne personen både i yrkessammenheng og som pasient. Og jeg skjønner godt at det er en seiglivet stereotypi. Selvtilliten i en lang utdannelse, høy lønn og heltedyrkelse, kombinert med tonnevis av vitenskapelig basert kunnskap, kan gi noen og enhver i overkant flotte tanker om seg selv.

Stereotypien på den andre siden av naturlovene er en varm og imøtekommende behandler, som har all tid i verden. Som appellerer til følelser istedenfor fakta. Og selve gallionsfiguren er Joralf Gjerstad som resten av alternativbevegelsen, og store deler av den norske befolkningen, stryker intenst medhårs. Det er en høy grad av polarisering mellom partene i debatten, og det virker ikke som denne siste runden gjør det hele noe særlig mer forsonende.

Jeg hadde en gang en pasient som hadde problemer med diffuse smerter i munnen. Hun hadde blitt utredet for dette over flere år uten merkbare resultater, og var svært fortvilet. Etter mange ulike tiltak anbefalt av forskjellige leger, gikk hun til en homeopat. Noen dager etter kom hun på kontoret mitt og fortalte at hun hadde fått behandling og en allergiutredning. Jeg stusset litt over at en behandler som stort sett befatter seg med å gi pasienter rent vann hadde begitt seg ut på en allergiutredning. Hun forklarte at det hadde blitt plassert en sonde på siden av pekefingeren hennes og at homeopaten så hadde gått nedover på en liste på en skjerm som så viste hva hun var allergisk mot. Det viste seg at hun var allergisk mot hele 19 helt vanlige matvarer og ingredienser. Prosedyren kostet 1500 kroner. Smertene i munnen var like ille, men hun var nå livredd for å få i seg innhold fra en av sine splitter nye allergier i tillegg.

Jeg ble svært imponert, først og fremst over et så effektivt og avansert diagnoseapparat, som kan tyde så mange ulike variabler så raskt. Jeg ble også imponert over at pasienten faktisk betalte, istedenfor å bli rettmessig forbanna. Å gi en person inntrykk av at 19 matvarer må tas bort fra kostholdet på rent innfall, er i beste fall en underlig ting å gjøre.

Man må spørre seg hva som får folk til å gå med på disse forslagene? Hvorfor er Norge et land der et klart flertall av befolkningen er overtroiske med tanke på helsespørsmål? Jeg tror vi er bortskjemte. Vi er bortskjemte på vår egen helse og har fått nulltoleranse for lidelse. Om noe er vondt skal det kureres. En vond og overbelastet arm som år ut og år inn har blitt misbrukt i et belastende yrke må på et vis bli frisk. Jeg håper også det, men i noen tilfeller har man brukt opp kroppen sin. Man kan ha pådratt seg noe som ikke kan kureres.

Om legen ikke klarer å finne ut av det, er det mange som tyr til alternativ medisin. Det er i mange tilfeller forståelig. De stiller opp og tar imot pasientene med åpne armer. Og de tilbyr alltid en form for behandling. Uansett. Min erfaring er at alternativbehandlere så å si alltid finner noe galt når de gjør en undersøkelse. Alt fra ustabil bioresonans til svak aura. Gjerne med kostbar og langvarig behandling. Men om man egentlig ikke vet hva man driver med er det kanskje vanskelig å kjenne sine begrensninger? Skjønt, noen begrensninger forekommer. Jeg har fortsatt til gode å høre om «Homeopater og håndspåleggere uten grenser», på oppdrag i krigsherjede områder i Afrika.

Det er viktig å hjelpe folk som er syke. Og særlig de som har farlige sykdommer. Men det er i mine øyne uhøflig å ta betalt for en behandling som man har gjettet seg til. Det er også uhøflig å behandle folk i en vanskelig situasjon på en uverdig måte, selv om man er aldri så godt utdannet. Et menneske i nød skal sees på som et menneske i nød, og ikke som et lett tilskudd til lommeboken, eller en fartsdump i hverdagen før man får dratt hjem fra sin prestisjefylte jobb. Og dette vet de fleste. Både leger og alternativbehandlere. Jeg håper og tror at aktører på begge sider av skyttergravene i stor grad har pasientene sine i fokus. De vil vel.

Det som plager meg, er de som vet at de ikke har noe å fare med. De som vet at de ikke vet. Enten de er leger eller alternative. En lege som gjetter fra sykdomsmenyen er like farlig som en homeopat som gjør det samme. Og om de vet med seg selv at de gjetter mer enn de resonnerer, om de vet at de bare bruker opp tiden og pengene til et sykt menneske, om de vet at dette ikke er riktig. Da bør de gi opp. De bør få seg en annen jobb. En jobb der konsekvensene av det de gjør ikke går utover liv og helse.

Når tiltroen til det alternative øker i omfang er sannsynligheten for at virkelig syke pasienter dukker opp på deres kontor større. Og behandlere uten magemål kan komme til å utsette oppstart av viktig livreddende behandling, og i verste fall tilse at det aldri finner sted. Jeg har selv gjort feil som lege. Og det er svært ubehagelig. Jeg kommer sikkert til å nye gjøre feil, men lærdommen fra tidligere feil og frykten for å gjøre dem igjen er en enorm motivasjon til å bli bedre. Frykten for å gjøre feil bør være like stor som ønsket om å hjelpe.

Da jeg var turnuslege ved Gjøvik sykehus gikk jeg ofte hjem fra sykehuset på morgenen, etter en 18 timers nattevakt, og tenkte på alt som hadde skjedd de siste timene. Alle pasientene og skjebnene jeg hadde møtt. Alle som ble sendt hjem, eller havnet på en avdeling jeg hadde sendt dem til. Og jeg tenkte med meg selv at jeg håper jeg ikke drepte noen i natt. Jeg lurer på hvor mange homeopater, healere og håndspåleggere som gjør seg de samme tankene. Jeg håper det er mange.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Velferdspolitikk i revers

    Velferdspolitikk i revers

    Når regjeringen hevder stønadsnivået bør være lavere enn laveste lønnsinntekt settes norsk velferdspolitikk i revers, til før 1967. (1124 innlegg) Les mer

  • - Det er helt hinsides. Det er en skam

    - Det er helt hinsides. Det er en skam

    Kriminelle utlendinger koster opp mot én million kroner fram til de uttransporteres, ifølge Politidirektoratet. (997 innlegg) Les mer

  • Høyres logiske brist

    Høyres logiske brist

    Høyre må forklare hvordan de har funnet ut at rike blir motivert av mer penger, mens bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre. (947 innlegg) Les mer

  • Ingen vei tilbake

    Ingen vei tilbake

    Etter et år er Erna Solberg godt i gang med det Høyre gjør best i regjering, å gjøre endringer som ikke lar seg reversere, skriver Marie Simonsen. (941 innlegg) Les mer

  • En styrket arbeidslinje

    En styrket arbeidslinje

    Det handler om å gjøre en ordning fra å være et hinder, til ikke lenger å være et hinder for å prøve seg i arbeid. (805 innlegg) Les mer

  • Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Fotografen kalt inn på teppet. (777 innlegg) Les mer

  • Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Hva gjorde det utenfor Stockholm? (721 innlegg) Les mer

  • Et lite stykke Polen

    Et lite stykke Polen

    Polakker i Norge ser norsk tv-drama, og sutrer over stereotypiske framstillinger. Trenger vi et tydeligere tegn på vellykket integrering? spør Geir Ramnefjell (643 innlegg) Les mer