(Dagbladet): —Jeg har mange ganger sett for meg min gamle rektor forklare i retten hvorfor skolen ikke satte en stopper for at andre barn plaget meg, sier 34-årige «Hans».

Han skulle gjerne hatt en unnskylding fra skolen som ikke stanset mobbingen. Men han har aldri orket å ta rettslige skritt mot sin gamle skole.

- Når man blir mishandlet i mange år, er ikke selvtilliten på topp. Jeg ville egentlig bare ha fri fra hele greia, sier Bergensmannen.

Mobbeofre som går til erstatningssøksmål har minimale sjanser for å vinne fram i retten, viser en studie PP-rådgiver Sandra Val Flaatten i Skien kommune har foretatt.

Hun har laget en oversikt over mobbesaker som har nådd rettssystemet i Norge. Sju saker har kommet så langt som til Lagmannsretten.

- Flesteparten av erstatningskravene som bare har vært behandlet i tingretten er ikke registrert i Lovdata, og det er derfor vanskelig å si med sikkerhet hvor mange slike saker det kan være snakk om, sier Flaatten, som i 2009 anslo det totale tallet til å ligge et sted mellom 20 og 40.

Ingen av de sju mobbeofrene vant gjennom i retten. Noen fikk medhold i første rettsinstans, mens kommunen vant fram i lagmannsretten.

- Selv om offeret er blitt utsatt for slag og spark over tid er det ofte vanskelig å dokumentere i ettertid. Enda verre er det å skulle legge fram bevis på den mer usynlige mobbingen, som utestengning og baksnakking, sier Flaatten.

Terskelen for å bli tilkjent erstatning er relativt høy, påpeker hun.

- Sammenlikningen av de ulike domsslutningene viser med all tydelighet at det er svært vanskelig å vinne frem med et krav om erstatning for senskade som følge av mobbing i skolen. Mobbeofferet taper ikke bare det han eller hun selv mener er en sak som er riktig og viktig å få prøvd i rettssystemet, men også penger, sier Flaatten.

I én av rettssakene måtte foreldrene til gutten som opplevde seg mobbet betale nærmere 1 million i saksomkostninger.

Bare ved ett tilfelle har et tidligere mobbeoffer fått medhold i retten. I februar i år avsa Høyesterett en historisk dom da en 31-åring fikk tilkjent nesten 1 million kroner i erstatning for å ha blitt utsatt for både fysisk og psykisk mobbing på en kommunal skole i Kristiansand.

- Ganske mange erstatningsrettslige vilkår må oppfylles for å klare å komme i mål, sier 31-åringens advokat, Gisle A. Johnson.

En del av mobbesakene er vanskelige å ta til retten fordi de er blitt noen år gamle, påpeker han.

- Foreldelsesfristen gjør at mange saker rett og slett er blitt for gamle. I tillegg er det utfordrende å skulle bevise hva som skjedde på skolen på 1980- og 90-tallet, sier Johnson.

Han tror mobbeofre i noen saker vil kunne få en viss drahjelp av dommen fra Høyesterett.

- Vilkårene er ikke forandret. Men vi har vist at det faktisk er mulig å vinne fram, sier advokaten, som de siste månedene har fått en strøm av henvendelser fra mobbeofre som ønsker å gå til sak mot kommunen.

- Mange mobbeofre er gjerne ute etter en beklagelse for det de har måttet gjennomgå, som et plaster på såret. Pengene er ofte ikke så viktig, sier Johnson.

For «Hans» ville det hjulpet å få en økonomisk kompensasjon for å bøte på skolegangen han gikk glipp av.

- Hadde jeg valgt å gå rettens vei, kunne jeg kanskje fått penger til å ta den utdanninga jeg aldri fikk, sier 34-åringen.

Mobbingen startet da han begynte på skolen som sjuåring.

- Jeg ble verken mobbet for hårfarge, vekt eller kroppsfasong. Men jeg gikk rundt med en usikker holdning på grunn av dårlige hjemmeforhold, og det kan nok ha vært grunnen til at jeg ble plukket ut. Jeg hadde ikke en eneste venn i oppveksten, sier han.

Fant ham alltid

Hjemme ble han seksuelt misbrukt av sin stefar.

- Jeg hadde sikkert mine feil og mangler, og har fått påvist ADHD i voksen alder. Men hjemmesituasjonen min var det ingen som fattet interesse for, sier 34-åringen.

Skolen tok altfor lite ansvar for å beskytte ham fra mobberne, mener «Hans».

- De dekket seg bak «vi forsøkte». En lærer fulgte meg til og fra skolen, mens en annen passet på meg i friminuttene. Men det hjalp ikke, mobberne fant meg alltid, sier han.

Da han mottok skriftlige drapstrusler fra medelever på skolen, fikk han lov til å begynne på en annen videregående skole.

- For første gang fikk jeg lov til å gå i fred. Men jeg hadde ingen selvtillit, og ventet hele tida på at noe skulle skje, sier han.

Han sov seg gjennom videregående og gikk glipp av viktig skolegang. I voksen alder har han fått seg godt betalt jobb, men savner å ha en utdanning i ryggsekken.

- Hadde jeg valgt å gå rettens vei, kunne jeg kanskje fått penger til å ta opp igjen skolegang. Men problemet med å ta mobbesaker til retten er den korte foreldelsesfristen. I tillegg risikerer man økonomisk ruin hvis man ikke vinner fram, sier 34-åringen.