FILM: Det er én følelse regissør og manusforfatter Dag Johan Haugerud skildrer bedre enn kanskje noen annen i norsk film. Det er hvordan det er å gå gjennom hverdagen med strenger i skuldrene og klump i magen, fordi noe er galt, en konflikt har knytt seg til, og du ikke øyner noen utvei.

Krampevennlig smalltalk

Dramakomedien «Som du ser meg» er basert på lange, anspente dialoger, der deltagerne med stigende frustrasjon forsøker å tekkes hverandre og samtidig få det som de vil. De oljer og smører med komplimenter og krampevennlig smalltalk, uten at det fungerer. «Som du ser meg» er også et studium i påvirkning. Den tvilrådige lytter til slektninger og overordnede, og ender opp med å si noe annet enn hva de egentlig tror de mener, si det de bør snarere enn det de vil, eller omvendt. Kriser følger. Det bittelille blir brutalt stort. Det er skarpt sett og godt formidlet.

Flettverksfilm

Tre historier fortelles, om tre kvinner i tre nabooppganger. Den engstelige sykepleieren Lise (Laila Goody) roter det til for seg når hun skal gi en sykepleierstudent (Birgitte Larsen) såkalt «konstruktiv» tilbakemelding, og blir handlingslammet når studenten slår tilbake. Den eneboende oversetteren Grete (Ragnhild Hilt) investerer all stolthet i arbeidet, men går mot sine instinkter for å vinne vennskapet til sin nye redaktør (Andrea Bræin Hovig). Og når Ann-Kristin (Henriette Steenstrup) og den pengelense moren Inger (Anne Marit Jacobsen) drar på kaffebesøk til sine velstående og vellykkede slektninger (Kari Onstad og Ane Dahl Torp) går det så galt det kan gå når penger og selvrespekt er involvert.

Omega 3

Vi er ikke bortskjemt med undertekst og underliggende spenninger her på berget. Dette har Haugerud til gangs, og bare dét gjør ham til en veritabel Omega 3-kapsel i norsk film. Auteuren er en mester på enkeltsituasjoner, men mister overblikket. Han klarer ikke å lande de tre skjebnene ordentlig. De ebber liksom bare ut.

Lugger

Videre er det et og annet plottpremiss som lugger litt. Lises tendens til å snakke engelsk når hun blir stressa, noe som brukes mot henne av studenten på hevntokt, virker aldri helt troverdig. Det gjør det heller ikke at Grete skulle bli så til de grader holdt ansvarlig for hvilke bøker forlaget hennes velger å gi ut. Hvorfor hovedpersonene også på død og liv også må være figurer i romanen til en forfatter (Andrine Sæther) er vanskelig å forstå.

Flott skuespill

Samtidig er det en stor glede å se skuespillerne gå løs på materialet. Ragnhild Hilt gir sin lukkede, litt arrogante og veldig uvørne oversetter tusen fine nyanser. Pengegaloppen til de fire rundt kaffekannen er plettfritt spilt og timet, og morsom og sår. Om Haugerud ikke helt har kontroll over symfoniorkesteret, har han kustus på strykerkvartetten.