(Dagbladet): Da Ingvill Måkestad Bovim lå i en MR-maskin og forsto at OL-drømmen brast, gikk hun inn i en umiddelbar sorgprosess. Men mye har skjedd siden det.

Det er seks uker siden, men 31-åringen fra Odda husker det som om det var i går:

Torsdagen da hun fikk store smerter i akillessenen på Bislett i den aller siste treningsøkten før avreise til London-OL.

Og søndagen da hun lå i en MR-maskin og forsto at OL - målet hun hadde trent for i fire år - ikke kom til å bli noe av.

- Det var da jeg lå inne i MR-maskinen for å få sjekket akillesen dagen før løpet at det gikk opp for meg at OL ikke ville bli noe av. De ba meg holde foten i 90 grader, men jeg klarte ikke fordi det gjorde så sykt vondt, sier Ingvill til Dagbladet.

Hun sitter på en ergometersykkel og tråkker lett. Vi er på Toppidrettssenteret ved Sognsvann i Oslo.

- Grein og grein

Hun forteller mens hun ser rett fram for seg. Ut gjennom vinduene, og kanskje helt tilbake til MR-maskinen i deltakerlandsbyen i London for 39 dager siden.

- Jeg lå inni der i 25 minutter, og hadde fått på øretelefoner siden maskinen lager veldig mye lyd. Det ble spilt skikkelig sånne «love songs» på dem, og der lå jeg helt alene og visste at jeg ikke skulle løpe OL. Jeg tror det var to dammer under meg etterpå. Jeg grein og grein og grein, forteller hun.

Dagen etter valgte hun å forklare et dusin norske pressefolk hvorfor OL ikke ble noe av, selv om hun fikk beskjed om at hun ikke trengte.

Hun kom hinkende med krykker og en stor beskyttelsesstøvel til pressetreffet. Og med kameralinser og mikrofoner foran seg, forsøkte hun å forklare hvor tøft hun hadde det.

- Jeg sov nesten ingenting dagene etterpå, og da jeg våknet, så gjorde jeg det av at jeg grein. Jeg håpet at det var et mareritt, men det var det ikke. Det var en skikkelig sorgprosess. En sjokksorg, sier hun nå.

Ser framover

Men istedenfor å legge seg under dyna og la tiden gjøre jobben, tok hun tak. Og på torsdagen, fire dager etter sorgprosessen startet, så var den over.

- Da skjedde det noe. Jeg var klar igjen. Jeg tror det hadde vært mye verre hvis jeg hadde blitt fortalt at jeg aldri mer kunne løpe. Nå ser jeg for meg fire nye år med tøff trening, sier hun.

Den siste måneden har hun nemlig bestemt seg for å satse mot OL i Rio de Janeiro. Akillessenen er operert av en nederlandsk ekspert.

Prognosene er gode. Avrivningen i akillessenen var mindre enn først antatt. Forrige uke startet hun med forsiktig trening.

- I dag har jeg den første sykkeløkten uten «booten» på beinet. Det er ikke vondt, men jeg må lære meg til å stole på at den blir bra igjen, sier hun.

Trener med lillebror

Hun tråkker videre på ergometersykkelen. Den høyre foten, den som stoppet henne fra å løpe i London, ser fortsatt litt stiv ut. På ankelen har hun to små arr etter kikhullsoperasjonen.

- Denne første tiden tar jeg det rolig på trening for å bli vant til det. Fra neste uke blir det én økt hver dag og kanskje noen doble økter, sier hun.

Framover blir det sykling, svømming, jogging i basseng og basisstyrketrening. På mange av øktene kommer Ingvill til å ha selskap av lillebror og tidligere Norgesmester på 1500 meter, Kjetil Måkestad.

- Men øktene blir på mine premisser. Hvis jeg vil sykle, må Kjetil også, sier Ingvill og flirer.

Planen er å jobbe seg opp til å kanskje kunne løpe konkurranser i innendørssesongen. Hovedmålet for 2013 er uansett VM i Moskva på sensommeren.

Jobber med kokebok

Men før det har Odda-jenta et annet mål, nemlig å fullføre sin andre kokebok.

- Jeg er jo klinisk ernæringsfysiologi og digger å lage mat, så jeg fikk ideen til å gi ut en kokebok mens jeg ikke kunne trene, sier hun.

31-åringen hadde håpet at boka skulle komme i salg til jul, men tror nå at januar er mer realistisk. Hun vil ikke røpe nøyaktig hva boka skal handle om, men sier at det kommer til å dukke opp noen kjente navn.

- Jeg har bedt flere internasjonalt kjente idrettsutøvere bidra med sine favorittoppskrifter. Vi er foreløpig fem, men jeg skal ha noen flere. Mer vil jeg ikke si, sier hun.