ANMELDELSE: Helt siden Winston Churchill som seiershyllest mottok Nobelprisen i litteratur i 1953 for sitt historieverk om andre verdenskrig (han skrev lite av verket selv), har krigen hatt en særlig fascinasjon for både forfattere og lesere.


Imponerende resultat
Antony Beevor slo igjennom som krigsforfatter med sin skildring av slaget ved Stalingrad i 1998. Han brukte brev, dagboksnotater og andre primærkilder til å lage en rik, brutal vev av vanlige soldaters opplevelse av krigen og dens absolutte grusomhet. Grepet, grundigheten og nøyaktigheten i denne og seinere bøker har gitt ham stor respekt som krigshistoriker.

Med «Den andre verdenskrig» bruker Beevor sin teknikk til et enda mer ambisiøst mål: Han prøver å skildre hele den andre verdenskrig, i all dens forvirring og kompleksitet, samlet i ett bind, som en tilnærmet kronologisk fortelling.

Det imponerende resultatet synliggjør både styrken og svakheten i Beevors metode. Han leverer en lang serie sterke scener og vignetter, der omfanget og mengden av historiene understreker krigens massive og totale brutalitet. Samtidig vrimler scenene forbi i hurtigtogsfart, som leser kan man utmattes og blindes av den endeløse serien av stadig nye slag, stadig ny brutalitet. Sett fra bakken er krig alltid kaos, men Beevors store kvalitet er at han gir oss et så sterkt inntrykk av kaoset og tilfeldighetene. Han demonstrerer gjennom sine fortellinger hvordan menneskets natur på få uker kan brutaliseres ned til våre mest primitive egenskaper.


Den ukjente soldat
Innledningsvis forteller Beevor oss historien om Kyoungjong Yang. Han var en asiatisk utseende soldat tatt til fange i Frankrike av amerikanerne under invasjonen av Normandie. Man trodde han var japansk, men det viste seg at han var koreaner. Han ble tvangsrekruttert til den japanske hær i Mandsjuria i 1938, for seinere å bli tatt til fange av russerne. Så ble han innrullert i den sovjetiske hær, før han ble tatt til fange av tyskerne i 1943. De innrullerte krigsfangen i sine styrker, før han ble tatt til fange ved Utah Beach.

Kyoungjong kom aldri tilbake til Korea. Han var krigsfange i Storbritannia før han emigrerte til USA. Der døde han i 1992, uten å fortelle noe om sin fortid.


Rett på sak
Et hovedpoeng for Beevor er at krigen virkelig var en verdenskrig: Han argumenterer for at den ikke begynte i Polen i 1939, men i Asia noen år før, med den kinesisk-japanske krig. Selve fortellergrepet til Beevor er å gå rett på sak: Det tar ham få sider å stupe inn i krigshandlingene, og den energiske fortellerstilen brøyter vei gjennom stadig nye slag og tapslister i høyt tempo.

Å lese Beevor er som å fly rekognoseringsfly lavt over slagmarken, scenene flimrer forbi, hvert bilde like klart før det erstattes av det neste.


Oppklippet kronologi
Metoden synliggjør hvor raskt krigen utspant seg. Hvis krigen regnes fra 1939 til 1945, har for eksempel regjeringen Stoltenberg nå sittet lenger enn hele den andre verdenskrig varte. Men som kronikør blir Beevors kronologi utfordret av alt som hele tiden skjer parallelt: Han tvinges til å hoppe fram og tilbake mellom fronter og verdensdeler i høyt tempo.

Det gir noen av krigsberetningene en oppstykket karakter. Ørkenkrigen i Afrika  blir for eksempel klippet opp i flere korte biter. Andre steder tvinger sceneskiftene til  gjentakelser.

Beevors fortellerståsted, nær bakken, soldaten og slagmarken - gir mindre rom til politikk og økonomi utenfor den direkte krigsarenaen. Her er lite om den industrielle og logistiske kampen: Vi vet mer om soldatenes mangel på materiell enn hvordan russerne, amerikanerne eller tyskernes Albert Speer faktisk klarte å produsere i krigsøkonomien.


Hensynsløsheten
Det som synliggjøres, er aktørenes totale hensynsløshet, enten det er Stalins vilje til å ofre millioner, eller den personlige maktkampen mellom forfengelige og selvbevisste generaler, eller fotsoldatenes brutalitet mot sivilbefolkningen og hverandre.

Russerne sendte sine egne soldater ubevæpnet i flokker mot tyskernes maskingevær og stridsvogner. Japanerne holdt og spiste krigsfanger som proviant. En amerikansk løytnant ble så sjokkert over Dachau at han fikk henrettet flere hundre SS-soldater med maskingevær. Kvinner ble massevoldtatt, av alle parter.


Vellykkede Vemork
Beevor er best i skildringene fra østfronten. Det er hans spesialområde. Krigen på vestfronten, eller i Asia, skildres ikke med samme nærhet. Invasjonen av Norge og særlig kampene om Narvik får litt plass, sabotasjeaksjonene på Vemork betegnes som krigens mest vellykkede. Det får holde i et verk der selv D-dagen blir unnagjort på et par sider.

I sum har Beevor skrevet en rystende og fascinerende bok. En imponerende mengde fakta blir presentert, og selv om synsvinkelen begrenser seg til den militære delen av historien, gir vignettene og scenene et fullgodt bilde av krigens kompromissløse hensynsløshet. Dette er krigsanalyse kombinert med historier fortalt nedenfra.

Etter krigen ble de såkalte «samovarer», veteraner som hadde amputert bein eller armer, forbudt å oppholde seg utendørs av Stalin. Det er Beevors fortjenes at han gjør dem og alle krigens andre ofre synlige for oss.