ANMELDELSE: Victoria Hislop har, spesielt med gjennombruddsromanen «Øya» vist hvor god hun er på plott og original historisk research.

Også «Tråden», som er lagt til Thessaloniki i forrige århundre, har dramatikken som skal til for å få leserne hekta.

Gresk Makedonias hovedstad som engang rommet både jøder, muslimer og kristne, inntil brann og storpolitikk vandaliserte den engang så vakre historiske havnebyen.  

Boka åpner rundt første verdenskrig. Lille Dimitri blir født inn i en styrtrik tekstilfamilie. Faren er iskald og gnien, moren sval og vakker fra beskjedne kår. En katastrofal bybrann ødelegger herskapshuset deres, og Dimitri kommer til å vokse opp i en fattigslig bydel, med muslimer og jøder som naboer.

 

Muslimer, kristne og jøder

Samme tid i Smyrna i Lilleasia: Lille Katerina kommer bort fra sin mor, da de må rømme byen etter blodige konflikter og brutale nedslaktinger. Tyrkere og grekere blir enige om et bytte; muslimene blir tvangssendt til Tyrkia, kristne til Hellas. Katerina havner hos gode mennesker i Thessaloniki, med Dimitri og hans mor som naboer, samt en snill jødisk tekstilfamilie.    


Det er så mye godt her — historisk sett. Og forsåvidt også opplegget på storyen.

Ikke uventet blir Dimitri og Katerina et par, men veien dit er lang: Her er kjærlighetsforviklinger, fattigdom, jødeforfølgelse og kamp mellom greske fascister og kommunister. Samt dype familiære konflikter.  

Men hvorfor må boka være så elendig dårlig skrevet?

Det går knapt et avsnitt uten at hun messer i vei om hvor vakre de vakre er, snille de snille er, og slemme de slemme er. Det er en ekstrem undervurdering av leserne, som om ikke forfatteren har noen som helst tiltro verken til vår hukommelse eller innlevelsesevne.

Her er også en rammefortelling lagt til vår tid, som romanen godt kunne klart seg uten.  

Irriterende er det . Grenseløst irriterende. Spesielt når tid, sted og plott er så dramatisk, og boka kunne vært så god.