Sadi Bugingo (47) tiltalt for medvirkning til massakre av 2000 personer i Rwanda.

Tips oss 2400

Folkemordet i Rwanda

• I 1994 ble Rwandas president, hutuen Habyarimana, med stor sannsynlighet drept av ekstreme hutuer. 

• De neste tre månedene ble rundt én million mennesker drept. I ettertid har det kommet fram at aksjonene mot tusiene og moderate hutuer var systematiske og planlagte. 

• FN plasserte en fredsstyrke (United Nations Assistance Mission for Rwanda, UNAMIR) inn i landet i 1993. Styrken ble utvidet til 5500 mann etter folkemordet. 

• I mellomtiden hadde Frankrike i juni og juli en styrke på 2500 mann, i et FN-støttet oppdrag for å opprettholde en «trygg sone» sørvest i Rwanda. Oppdraget ble sterkt kritisert av tutsi-militsen Front Patriotique Rwandais (FPR), som mente franskmennene ville beskytte hutu-regimet. 

• Ved FPRs maktovertagelske ble det dannet en samlingsregjering, hvor FPR-lederen, general Paul Kagamé, ble visepresident. Vinteren 2000 valgte parlamentet og regjeringen Kagmé som president. 

• Over tre millioner hutuer flyktet til til nabolandene etter folkemordet i frykt for hevnaksjoner. Før folkemordet bodde mellom sju og åtte millioner i landet. Flertallet av flyktningene vendte tilbake under tvang i 1996 og 1997. 

• FN etablerte den internasjonale domstolen for forbrytelser i Rwanda, International Criminal Tribundal for Rwanda (ICTR) i byen Arusha i det nordlige Tanzania. 

• Samtidig har den rwandiske regjeringen hatt et eget rettsoppgjør mot nærmere 120 000 fengslede, som har vært mistenkt for å ha bidratt til folkemordet, kalt gacaca. 

• I 2000 tok FNs sikkerhetsråd på seg ansvaret for det mislykkede forsøket på å forhindre folkemordet. De mente at regjeringene hadde manglet vilje til å stoppe folkemordet. 

• I 2004 beklaget daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan, at han personlig ikke hadde gjort mer for å stanse massakrene ti år tidligere. 

Kilder: snl.no

    Se større kart Oslo Tinghus

    Værmelding for Oslo Tinghus

    I dag I morgen Søndag Mandag
    Halvskyet21°Enkelte regnbyger, perioder med sol22°Torden og regn20°Lett regn21°

    (Dagbladet): Det er for første gang blitt tatt ut tiltale for folkemord i Norge, og i dag startet saken i Oslo tingrett. Sadi Bugingo, som er bosatt i Bergen, er tiltalt for å ha medvirket til drap på 2000 personer. 

    Bugingo erkjenner ikke straffskyld. 

    I retten er det flere norsk-rwandere og presse fra Rwanda. Alle rwanderne Dagbladet har snakket med kjente noen som ble drept under folkemordet.

    Saken dukket opp i 2002, da det ble overlevert en liste på 15 navn på personer bosatt i Norge som myndighetene i Rwanda mistenkte at hadde en rolle i folkemordet på 90-tallet. I 2005 ble ytterligere fire navn overlevert, her var navnet på mannen som nå står for retten.

    Fengslet

    I løpet av etterforskningen har Kripos vært i Rwanda 15 ganger.

    Den tiltalte ble pågrepet for ett år siden, og han har vært fengslet siden den gang. Dette forklarer statsadvokaten med at de var redd for bevisforspillelse.

    - Det som ligger i bevisforspillelse er at vi fryktet at den tiltalte skulle ta kontakt med vitner, gi dem penger, eller påvirke dem på annen måte, sier statsadvokat Peter Mandt i retten.

    Påtalemyndigheten varsler at den vil føre rundt 100 vitner, statsadvokaten har tidligere fortalt at 25 av dem hentes til Norge for å forklare seg i retten, de øvrige vil vitne over videolink.

    Tre punkter

    Tiltalen inneholder tre punkter, og Bugingo er tiltalt etter straffeloven, paragraf 233, første og annet ledd. 

    Den tiltalte var ifølge tiltalen med på møter hvor drapene ble planlagt. «Videre deltok han i organiseringen av drap og transporterte både bevæpnede drapsmenn» og personer som seinere ble drept. 

    Han skal også ha stilt egen bil til disposisjon for transport av drapsmenn.  Ifølge tiltalen var han tilstede, eller i nærheten, av åstedene hvor drapene ble begått. 

    De drepte tilhørte hovedsaklig den etniske gruppa tutsi - som ble massakrert under folkemordet i Rwanda i 1994. Til sammen ble opp mot 1 000 000 personer drept i landet - også barn, kvinner og eldre. 

    Massakrert

    14. april 1994 angrep bevæpnede personer fra militsgruppa Interahamwe, militæret, sivile og politiet et kommunehus i Birenga. Der hadde 1000 mennesker søkt tilflukt. 

    «De omringet området, angrep og drepte internt fordrevne personer». Drapene ble gjort ved bruk av håndgranater, macheter, klubber, stokker og skytevåpen. 

    Det er antatt at alle de 1000 personene ble massakrert, og at drapene pågikk over flere timer. 

    Dagen etter, 15. april, angrep bevæpnede personer fra de samme gruppene en katolsk kirke, hvor 1200 mennesker hadde søkt tilflukt. Det er antatt at 200 personer klarte å komme seg unna, resten ble drept. 

    Det er satt av 13 uker til saken.