FILM: Dracula var en gammel mann med ryggplager allerede i 1895, men han la alle krefter i å oppdra sin datter Mavis. I tillegg jobbet han med å innrede et fancy hotell på slottet i Transylvania, åpent for monstre av alle slag som ønsket å slippe unna en kald og ugjestmild verden der menneskene regjerer.

En del år seinere, nærmere bestemt i dag, er Mavis i ferd med å fylle etthundreogatten år og far bestemmer seg for å holde en fest for henne. Han inviterer venner fra hele verden: Frankenstein med kone, en varulv med ungeskokk, troll, zombier og så bortetter - til sammen den reineste Noas ark for monstre.

Far bestemmer

Men Mavis vil ikke ha fest, hun vil ut og oppdage verden. Det hun ikke vet, er at hennes overbeskyttende far har vanskelig for å gi slipp og greven har mye makt i sine krokete hender til å forme verden i sitt bilde.

Dracula har stålkontroll, helt til et menneske forviller seg inn på Hotel Transylvania i form av en relativt gira backpacker ved navn Jonathan. Det er forresten litt urettferdig å kalle ham «gira», siden hele filmen foregår i et frenetisk tempo, regissert av Genndy Tartakovsky, som har bakgrunn fra TV-animasjon («Samurai Jack», «Sym-Bionic Titan»)

Ung kjærlighet

Sammen med sine erfarne manusforfattere dynger han på med visuell humor og rappkjeftede monstre i et tempo som burde klare å holde på oppmerksomheten til selv den mest ukonsentrerte 8-åring. Mye av dette kan også underholde mindre blaserte foreldre, selv om mange vil oppleve flere av figurene som enerverende i lengden. 90 minutter er en liten evighet i dette selskapet og Tartakovsky kunne godt avsluttet festen etter 80. Målgruppa, derimot, risikerer å få med seg en søt kjærlighetshistorie mellom backpacker og vampyrjente og muligens en viss forståelse for at foreldre som regel vil det beste, selv om de blir innmari teite iblant. En firer på terningen, under tvil.