ANMELDELSE: «Tapetser meg i gangen før du går», heter en ny sang av De Lillos og det kunne vært soundtrack for Ove Haugli som er hovedperson i Trude Marsteins sjette roman «Hjem til meg». Han er den perfekte representanten fra middelklassen med«villa, vov-vov og Volvo». Idet romanen åpner er han ung turnuskandidat på vei mot medisinsk embetseksamen som lege.

I det offentlige rom er han altså en helbreder av andres sykdommer — på privaten blir han aldri kvitt sin egen last — trangen til å ligge med andre kvinner.

Plotstrukturen er bygget rundt Oves sidesprang fra den stødige, om enn litt trauste Wenche, sykepleieren som han gifter seg med. Her kunne det ventet et liv i det lovede kjernefamilieland med fredagstacos, evig oppussing, hytteturer og livslang kjærlighet. Det er bare det at det er Trude Marstein som fører pennen, og da skjønner leseren raskt at den klassiske kjærlighetskontrakten er truet. Men av hva? Romanen åpner i 1978 og slutter i 2010.

Da har Marstein loset oss gjennom seks ulike tidsepoker i Ove Hauglis liv. Her får vi også en utroskapets antroplogi, den unge Ove er klisjeaktig nok først utro på legeseminar — med en servitrise. Når vi bikker 2010 har den da 61-årige allmennpraktikeren opprettet sjekkeprofil på nett, men uten å komme noe nærmere en stødig og stabil kjærlighet. 

Dramaqueen som statist

Marstein benytter seg av klisjeene også i denne romanen. Hovedpersonen selv er en stereotypi, en lege med godt utseende, høy status og en - på overflaten -velfungerende kjernefamilie. Kvinnene han velger er til tider kravløse i trekantalliansen, blant annet representert ved en rosa joggebukse-befengt servitrise som villig tar i mot elskeren i sin kjellerleilighet. Eller skuespilleren Marion, som er dramaqueen også utenfor scenen i sin narsissisme og temperamentsfulle opptreden.

Flere av disse kvinnene synes å være underlagt romanstrukturen. De er ikke interessante i seg selv, men blir statister for å vise frem hovedpersonens ustoppelige hang til nye kvinner.  

Rosa kvalme

Marsteins litterære kompetanse er et ekstrem fokus på detaljer og gjenstandsorienterte beskrivelser. Den monotone fortellingen om klisjelegen Oves utroskap blir rett og slett suggererende fordi stilisten Marstein er så dyktig. Hverdagens trivielle bestanddeler kobles sammen med sanseopplevelser og refleksjon på en sømløs måte i skriften: "Gjennom det ruglete glasset skimtet jeg Kjerstis badeand, bleiestabler, rosa håndklær og flasker og bokser med babyprodukter, jeg tenkte på Lisbeth og alt jeg tenkte om henne og alt jeg følte for henne. Og alt jeg hadde gjort med henne. Og så fikk jeg ereksjon i dusjen, det var ikke til å unngå, samtidig kjente jeg halsen bli hoven av gråt, og en kvalme over alt det rosa og myke her på badet".

"Hjem til meg" forteller gjennom undersøkelsen av klisjeer svært godt om hvorfor vi alltid lengter et annet sted enn der vi er, etter noe annet enn det vi har, og om hvorfor dette både er totalt meningsløst og like fullt uunngåelig.   

Les intervju med Trude Marstein her.