ANMELDELSE: Rolf Stenersens bok om Edvard Munch er kommet i mange utgaver siden den først ble utgitt i 1944, mens forfatteren var flyktning i Sverige.

Den blir med rette kalt en klassiker, både takket være Stenersens unike, språklige stil og hans form.

Mørk humor

Som Hans-Martin Frydenberg Flaatten ganske riktig påpeker i sitt forord, ligger mye av Stenersens appell i hans vell av anekdoter om den eksentriske og merkelige kunstneren og hans sans for absurd og mørk humor. Disse historiene er fortalt med stor sans for økonomi, som her:

En sommer ble det stor brann like ved Ekely. Munch kom flyende med lerret og malerskrin og ga seg til å male. Han hadde satt seg så nær at en av brannmennene ba ham flytte seg.

- Ser De ikke at jeg arbeider. Kan dere ikke vente et øyeblikk med den slangen der? Det blir jo bare røyk.

Uberørt tekst

Boka er skrevet både i respekt og undring, samtidig som den bidrar med analyser av en rekke bilder, skrevet på en måte en hvilken som helst leser kan få innsikt av. Denne nye praktutgaven er utgitt i storformat. Frydenberg Flaatten har redigert boka og forsynt den med bilder som følger teksten, som heldigvis er uberørt av redigererhånd.

Den står seg, der den på samme tid kronologisk og tematisk beveger seg gjennom Munchs liv og utvikling. Man kan kanskje stille spørsmål ved den nøyaktigheten, rent kildemessig, i Stenersens slentrende form. Men man opplever likevel at han gir et høyst sannferdig bilde av sitt objekt, både psykologisk og historisk. Han maner Munch fram for oss i all hans geniale kraft. Han er den som føler dypere og mer intenst enn andre, og som derfor er si stand til å gi oss et speil av følelser vi alle går og bærer på, for eksempel i det mye omtalte «Skrik».

Kom Dem ut!

Historiene som fortelles røper Munchs forhold til omgivelsene og hans opptreden, som i mange sammenhenger var svært direkte:

En arbeider kommer inn i aulaen mens Munch henger opp en ny utgave av «Moder jord». Han ser seg rundt. Munch gikk bort til ham:

- Hva syns De nå om disse bildene?»

Arbeideren pekte på den gamle mannen i «Historien» og sa: - Skjegget der er grønt.

- Ja da. Skjegget er grønt.

De ble stående og se på hverandre.

- Jeg spurte Dem hva De syns om disse bildene?

- Skjegg er ikke grønt.

- Hva faen gjør De her? Se og kom Dem ut.


Unikt supplement
Boka endrer på ingen måte den oppfatningen at Stenersens tekst er et mesterverk, selv om den typografisk sett kanskje drukner litt i all dekoren. Den er opprinnelig like sterk når den står uten illustrasjoner i det hele tatt.

Men i den nye utgaven får den interesserte leser servert et unikt supplement til de temaene Stenersen tar opp og de bildene han beskriver. I disse Munch-tider er det trolig at denne boka blir en ny triumf, kanskje også internasjonalt, både for Stenersen og forlaget som har investert i denne påkostede utgaven.