- Annenhver helg?!?

- I et halvt år har vi hatt treningssamling annenhver hver helg, ja, nikker landslagskokk Alexander Berg (30) mens han vender store ruller kongekrabbekjøtt i panering med vante hender.

- Uten betaling?!?
- Uten betaling, sier han og smaker på skalldyrkraften en kollega visper i, nikker bekreftende, ja, en anelse mer krabbe trengs.

- I tillegg til at dere alle jobber fulltid på restauranter?

- Det stemmer, sier han.

- Og i natt sov du bare tre timer??!
- Tre, fire timer. Vi holdt på til halv ett i går natt og var her igjen i dag tidlig klokka halv fem.

Over kjøkkenbenken har han hengt opp en detaljert liste over arbeidsoppgaver. «Smile» står det øverst. «Godt humør» står det nederst.

- Dere er ravende gale!

- Ja, det sies så!

Vi er på Sørumsand Videregående Skole på Romerike, på kokkelinjas store kjøkken. Det er søndag, og en ganske annen gjeng enn ferske førsteklassinger er i sving.

Langs blanke kjøkkenbenker står det norske kokkelandslaget.

Det stekes og brases, hakkes og finkuttes, pyntes og pirkes. I hele fjor møttes de til trening hver tredje helg. Siden jul har de møtt opp fra lørdag til mandag annenhver uke for å trene.

Når kokke-OL braker løs i Erfurt i Tyskland i helga, da skal alt være perfekt til minste detalj. Ikke bare maten.

- Det er to forskjellige konkurranser, én med varm mat og én med kald mat. I dag øver vi på den varme, «hot kitchen», forteller landslagskaptein Espen Aunaas (30) mens han freser et lass gylne kantareller.

I «hot kitchen» har seks kokker seks timer på seg til å lage en treretters middag. Laget vårt skal i ilden på mandag. De har øvd på og videreutviklet de samme rettene siden jul. Menyen forsøker de å holde hemmelig så lenge som mulig.

Men vi kan nå avsløre at valget har falt på en forrett med blant annet kongekrabbe og selleripuré, en hovedrett med blant annet oksebringe og kalv indrefilet, og dessert med blant annet sjokoladefondant og bringebærmousse.

Under OL vil publikum i hallen kunne følge med på lagene mens de jobber på kjøkkenet. Publikum kan kjøpe bonger. Når tida er ute, skal det serveres fortløpende til 110 personer. Dommerne spaserer mellom lagene hele dagen, for det er mer enn smak og utseende på de ferdige rettene som skal bedømmes.

- Alt skal gli lett, vi skal vise at vi har full kontroll på arbeidsteknikk, god arbeidsfordeling, god hygiene, effektiv misé en place. Ingen skal snu seg en halv gang for mye. Smileplikt? Ja, I hvert fall skal vi framstå harmoniske, som «det perfekte kjøkken», sier Aunaas.

Han tar et overblikk over kjøkkenet, han deler ut iste på flaske til OL-utøverne våre.

Rettene krever ikke lite arbeid. Det gjelder å vise dommerne hva vi er gode for på seks arbeidstimer. Bare hør på arbeidet bak potetgarnityret til hovedretten som Morten Sjøvik (30) er i gang med:

- Jeg startet i dag tidlig med å lage gnocchi, en italiensk pastatype av potet. Så lagde jeg ravioli av den og fylte den med potet og trøffelfyll. Jeg har steamet ravioliene, nå gir jeg dem en siste bruning i panne. De skal så plasseres oppå en annen potetanretning, en pommes anna. Det er laget av tynne, tynne potetskiver som legges i press og bakes i ovnen til de blir som små, pakkede potetkaker, viser han.

Hele landslaget på til sammen femten er i sving når det kommer til kald matkonkurransen, som vi deltar i på torsdag.

Et bord skal dekkes med kalde, avanserte, svært forseggjorte småretter som skal stå fremme i tolv timer. Hele laget vil bruke flere dager for å ha bordet klart. Aunaas kan fortelle at de brukte 36 timer i strekk sist de hadde gjennomkjøring av kaldmaten.

Her betyr utseende og komposisjon alt, ja, faktisk er maten så innsmurt i gelatin for å holde seg at den ikke er spiselig.

- Ikke spiselig?

- Ja, det er mange som synes det er direkte tullete. Ikke bare å bruke så mye tid på kaldmaten som ikke skal spises, men også å øve så lenge på å legge opp varmmaten, ler landslagskokken Jan Robin Ektvedt (26), travelt opptatt med å plassere grønnsaker i 110 små glassbegre så de skal være klare og varme til å presisjonsdandéres på tallerkenene når det er tid for service om få timer.

- Men vi gjør det fordi vi lærer av dette, å være på landslaget er en unik mulighet. Klart det er prestisje også, sier Ektvedt. Han er tidligere vinner av Nordisk Mesterskap for kokkelærlinger, blant annet, mens Alexander Berg ved siden av kan skryte av meritter som førsteplass i Nordisk Mesterskap i kokkekunst og førsteplass i NM i kokkekunst.

Landslaget består av den ene kokken mer premiert enn den andre, og til daglig er de travle i arbeid på et utvalg av Norges beste restauranter.


- Har dere egentlig noe liv utenom jobben?

- Egentlig ikke. Men om du vil være kokk på toppnivå, må du sette inn støtet som ung og bestemme deg for å bruke noen år bare på dette. Så kan du heller hvile på det du måtte ha av laurbær seinere. Hva moren min sier? Hun har forsonet seg med at jeg blir på kjøkkenet til jeg kreperer, ler Ektvedt.

Kaptein Aunaas er en av få med familie. Som far kan han bekrefte at det ikke blir så mye tid til familie som man skulle ønske. Men landslag er landslag. Han følger nøye med når klokka blir to og laget skal være ferdige til å øve på realistisk servering. Det kommer inn «bordbestillinger», femten hovedretter, atten desserter.

Kokkene danderer rettene med millimeterpresisjon. Så sendes de ut. Nesten alle tallerkenene med krabbe, kalv, sjokoladedessert går... rett i søpla?!?

- Jeg er veldig lei for det, det er kun i dag vi har sett oss nødt til å kaste mat. Vi pleier å servere store gjestegrupper fra sponsorene våre, men i dag lot det seg ikke gjøre for dem, og vi må prøve å holde menyen litt for oss sjøl så nær OL, beklager landslagsmanager Jostein Medhus.

- Men nå skal vi og juniorkokkelandslaget spise så mye av maten som vi kan. Manageren er på plass og benker seg i et møterom sammen med Steffen Engelhard, som i år skal være Norges dommer i OL. Retter bæres inn til dem.

Det kommer et klirr når tallerkenen plasseres. Engelhard og Medhus gransker hver rett nøye, lenge. Engelhard pirker borti forretten med en liten gaffel.

- Skal ikke denne eplesausen være en anelse grønnere, sier han og myser, mens Medhus stikker termometer i indrefiletene.

- Så nøye dere er!

- Ja, det er bare ørsmå justeringer vi snakker om nå, for nå må alt sitte. Vi har trua, smiler Medhus.

Vi også. Lykke til!