ANMELDELSE: «Finn Fahr var god til å huske ting. Til gjengjeld var han ikke spesielt flink til verken å trikse, danse, synge, skate, sjonglere eller til å vrenge øyenlokkene. Nå er det ikke så ofte man har behov for å vrenge øyenlokkene, men du vet aldri. Plutselig står det om liv eller død, og den som klarer å vrenge øyelokkene, er den som overlever.»

Tullete

Åpningen av Lars Joachim Grimstads debutroman, «Statsminister Fahr & sønn. Barna som forsvant,» setter tonen. Det er en fornøyelig historie vi skal få høre. Helt vill. Og, som sitatet indikerer, litt ordrik.

Hovedpersonen er Finn. Finns far, Teddy Fahr, synes det er slitsomt å være drosjesjåfør. Så han blir statsminister i stedet. Det betyr flytting til statsministerboligen ved slottet, nye klassekammerater for Finn, samt egen sjåfør. Faktisk betyr det også et nytt søsken for vår helt:

Under et statsbesøk av den Nord-Boreanske lederen, Kim Il-Ong - som overrasker alle med et Norgesbesøk til tross for at han stort sett bare besøker «en annen diktatorkamerat i et annet diktatorland for å diskutere diktatorting» - får den norske statsministeren en sønn i gave. Kim Il-Im (kalt Kimmelim) blir Finns nye bror.

Muffens

Og så starter eventyret. Med i gjengen får Finn og Kimmelim, som ikke kan si r, Sunniva. Da elever i klassen begynner å forsvinne, starter trioen sin egen etterforskning av mysteriet. To skumle fyrer med søppelbil, gærne gamlinger, bortføringer og androider, er stikkord her.

Entusiasmen og humoren er det mest sjarmerende med denne romanen, der to fortellinger følges; de fæle fyrenes, og Finns. Det hele blir temmelig sprøtt, men alle detaljer faller på plass. Grimstad har laget et underholdende plot som på ingen måte er realistisk, men som likevel går opp.

Brutal

Boka egner seg godt både til egenlesning og høytlesning, men de minste vil nok synes den er skummel. Det handler tross alt om barn som kidnappes og kopieres. Samfunnssatiren vil antakelig bare fanges opp av de eldste leserne.

Fortellingen er litt drøy og da tenker jeg ikke på den ville handlingen, men på lengden. Boka kunne med fordel vært strammere.

Språklig er den ryddig og grei, men av og til glimter Grimstad til med setninger og bilder det er sus over. Mer av det.

Mojo

«Statsminister Fahr & sønn» er en morsom debut, ikke minst på grunn av de kostelige karakterene. Som Kimmelim. Det er lett å flire av hans talefeil, som for så vidt er enkel moro.

Selv kloke ord blir komisk i hans munn, som i denne replikkvekslingen med Finn: «- Liten fjosk kan kvekke høyeje enn stoj padde, vet du. -Hæ? -Gammelt nojdbojesiansk ojdtak.»