Steely Dan-legenden Donald Fagen i det lune hjørnet.
@janomdahl på Twitter
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«Sunken Condos»
- Artist: Donald Fagen
- Plateselskap: Reprise/Warner
Mer fra Analog & Digital
Fått 4G? Nå tester de 5G, og det er raskt, detSamsung med nedlasting på 125 MB i sekundet.
Slik kan også et stereoanlegg se utAlt du trenger er en iPad og to av disse hornhøyttalerne.
Se opp, AppleEndelig en Android-telefon som utfordrer iPhone også når det gjelder design og kvalitetsfølelse.
Nå blir det «gratis» å ringe og sende meldingerNetcom tar bare betalt etter hvor mye data du laster ned.
Avblåser lydstyrkekrigenLei av flatbanket musikklyd og stadig å måtte kaste deg over fjernkontrollen for å justere volum? Nå gjør NRK og Wimp noe med saken.
Han var mannen bak dette ikoniske plateomslagetDesigneren Storm Thorgerson er død.
Platelangs i LondonStrømmetjenester er bra, men plateshopping i London er bedre.
Ikke en Facebook-telefon, men mer Facebook på telefonen«Facebook Home» lansert i går.
Nå kommer Facebook-mobilenAldri fred å få.
- David Bowie finnes ikkeStor, retrospektiv Bowie-utstilling åpner i London lørdag.
Bloggen er ikke død. Den bare lukter litt rartNy bok drøfter bloggingens første tiår i Norge.
- Viktig å gi bort musikkenOslo-duoen Lemâitres suksessformel er av det slaget noen elsker å hate: De sprer musikken gratis på nettet, og tjener penger på det.
Internett er laget av ... geiter?Trodde du nettet var laget av datamaskiner, kabler, svitsjer og protokoller? Feil. Det er laget av katter. Og noen geiter.
Ubehaget i samlerkulturenLars Mørch Finborud skulle skrive om kunst, skyld og absurd materialisme, men endte et godt stykke inne i Anders Behring Breiviks hode.
Gjør din iPad til en nesten-laptopUt på tur med Bluetooth-tastatur.
Har du kontroll på de digitale bildene dine?Slik sikrer du den fotografiske hukommelsen.
- Musikken var viktigere før- Selv de mest iherdige bloggerne sliter med å argumentere for dagens musikk som noe mer enn tidsfordriv for hipstere, sier musikkjournalist og rockbiograf Barney Hoskyns.
ALBUM: En ny Donald Fagen-plate er alltid en begivenhet, selv om de nå for tida kommer - relativt sett - tett som hagl.
Bare seks år (!) etter «Morph The Cat» er 64-åringen, som ellers utgjør halvparten av den legendariske duoen og bandprosjektet Steely Dan, klar med sitt fjerde soloalbum på 30 år. I intervjuer omtaler han det som en ny kunstnerisk start.
Men like lite som det er åpenbart hva som bandt hans tre foregående plater sammen i det Fagen nå omtaler som Nightfly-trilogien, er det innlysende hva som er nytt med «Sunken Condos».
Oppskriften er tvert imot temmelig velkjent for venner av Dan og Fagen.
Bare seks år (!) etter «Morph The Cat» er 64-åringen, som ellers utgjør halvparten av den legendariske duoen og bandprosjektet Steely Dan, klar med sitt fjerde soloalbum på 30 år. I intervjuer omtaler han det som en ny kunstnerisk start.
Men like lite som det er åpenbart hva som bandt hans tre foregående plater sammen i det Fagen nå omtaler som Nightfly-trilogien, er det innlysende hva som er nytt med «Sunken Condos».
Oppskriften er tvert imot temmelig velkjent for venner av Dan og Fagen.
Det er snakk om ekstremt sofistikert popfunk med sterke islett av jazz, og med langt skarpere kanter og større musikalsk dyp enn den glattpolerte overflaten kan gi inntrykk av. Tonen er nok lettere og mer leken enn på en stund, om ikke mindre nevrotisk. Kanskje er det en slags vag følelse av frigjorthet her, både i tekst og musikk. Sammenliknet med Fagens forrige og Steely Dans to album etter gjenforeningen, er tonen også noe mer retro denne gangen, med en slags mild 80- og 90-tallsfølelse i lydbildet.
MAN ANTE at noe var på gang da «I'm Not The Same Without You» ble lagt ut for forhåndslytting på nettet: Lettbent, hyperintelligent og smittende popmusikk av beste «The Nightfly»-merke, med Stevie Wonder-liknende munnspillsolo og en klassisk Fagen-vri i teksten, der forventningene tittelen skaper snus lekent og triumferende på hodet. Et kutt som kunne gått rett inn på Fagens soldebut fra 1982.
Åpningskuttet «Slinky Thing» er sløy jazzfunk med kontrabass og vibrafon. Den funky grunntonen fortsetter plata igjennom, balansert med noe av popsensibiliteten fra Fagens to første plater og tidlig Steely Dan.
Der «Morph The Cat» kunne bli i overkant mørk og tettpakket, er det mer luft i luka denne gangen.
Trompetist Michael Leonhart har co-produsert, og oppskriften er gjennomgående funky grooves, r&b-akkordprogresjoner og jazzharmonier i audiofil produksjonskvalitet, som fundament for åtte solide Fagen-komposisjoner og en cover av Isaac Hayes' «Out of the Ghetto», komplett med klezmer-klarinett.
FAGEN HAR MED SEG deler av Steely Dans turnéband, med gitarist Jon Herington, bassist Freddie Washington og blåserekka The Steely Dans Horns, anført av Leonhart. Fagen sjøl synger med sin noe forpinte, men alltid sjelfulle stemme, og trakterer Wurlitzer-piano, synther og andre tangentinstrumenter, samt munnspill.
Resultatet er denne patenterte miksen av subtile popmelodier, forførende grooves og musikalsk kremhåndverk i arrangementer som ville fått en Duke Ellington til å nikke anerkjennende.
DET ER LIKEVEL et stykke mellom de mest svimlende harmoniene og de helt geniale poprefrengene, slik vi husker dem fra gullalderen. En plate som i disse gamle ørene går utenpå mye av det som lages i vår tid, er nok likevel et stykke fra det beste Fagen har hatt pianofingrene borti. Også tekstlig aner man at den gamle sardonikeren begynner å bli noe rundere i kantene, selv om det alltid hviler noe mørkt under overflaten i Fagens univers - jfr. plateomslaget.
Og man griper seg kanskje i å savne Walter Beckers yang til Fagens ying.
MAN ANTE at noe var på gang da «I'm Not The Same Without You» ble lagt ut for forhåndslytting på nettet: Lettbent, hyperintelligent og smittende popmusikk av beste «The Nightfly»-merke, med Stevie Wonder-liknende munnspillsolo og en klassisk Fagen-vri i teksten, der forventningene tittelen skaper snus lekent og triumferende på hodet. Et kutt som kunne gått rett inn på Fagens soldebut fra 1982.
Åpningskuttet «Slinky Thing» er sløy jazzfunk med kontrabass og vibrafon. Den funky grunntonen fortsetter plata igjennom, balansert med noe av popsensibiliteten fra Fagens to første plater og tidlig Steely Dan.
Der «Morph The Cat» kunne bli i overkant mørk og tettpakket, er det mer luft i luka denne gangen.
Trompetist Michael Leonhart har co-produsert, og oppskriften er gjennomgående funky grooves, r&b-akkordprogresjoner og jazzharmonier i audiofil produksjonskvalitet, som fundament for åtte solide Fagen-komposisjoner og en cover av Isaac Hayes' «Out of the Ghetto», komplett med klezmer-klarinett.
FAGEN HAR MED SEG deler av Steely Dans turnéband, med gitarist Jon Herington, bassist Freddie Washington og blåserekka The Steely Dans Horns, anført av Leonhart. Fagen sjøl synger med sin noe forpinte, men alltid sjelfulle stemme, og trakterer Wurlitzer-piano, synther og andre tangentinstrumenter, samt munnspill.
Resultatet er denne patenterte miksen av subtile popmelodier, forførende grooves og musikalsk kremhåndverk i arrangementer som ville fått en Duke Ellington til å nikke anerkjennende.
DET ER LIKEVEL et stykke mellom de mest svimlende harmoniene og de helt geniale poprefrengene, slik vi husker dem fra gullalderen. En plate som i disse gamle ørene går utenpå mye av det som lages i vår tid, er nok likevel et stykke fra det beste Fagen har hatt pianofingrene borti. Også tekstlig aner man at den gamle sardonikeren begynner å bli noe rundere i kantene, selv om det alltid hviler noe mørkt under overflaten i Fagens univers - jfr. plateomslaget.
Og man griper seg kanskje i å savne Walter Beckers yang til Fagens ying.
I denne artikkelen
donald fagen funk musikk jazz rb analog digital kultur anmeldelser musikkanmeldelser popSted: Langkaia, Norge
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen