Les intervju og se video med Hans Erik Dyvik Husby her.

ANMELDELSE: Når biografien om Hans-Erik Dyvik Husby, også kjent som Hank von Helvete, nå foreligger, har dessverre ikke rutinerte Håvard Rem gått særlig dypt i et liv som overgår mye.  

Sorg og selvmordsforsøk

Moren til Dyvik Husby dør på hans egen seksårsdag. Barndommen er preget av sorg, stemødre og manglende stabilitet og trygghet, han flykter fra familien som sekstenåring og «går under jorden» blant blitzere, bikere og rusmisbrukere.

Dyvik Husby opplever videre suksess som frontfigur i Turboneger samtidig som han er hekta på piller og heroin.

Det ender med selvmordsforsøk i 1998, mislykkede avrusningsforsøk, mislykkede ekteskap og økonomisk fallitt.

Dårlig kildebruk

Men så opplever Dyvik Husby en personlig og kunstnerisk gjenoppstandelse: Han blir rusfri og har suksess både som skuespiller og musiker. Alt dette får vi vite i «Hank», biografien om Dyvik Husby, som allikevel er ganske mislykket.  

For det første baserer boka seg på altfor få kilder. Den lener seg i det store og hele på Dyvik Husby selv. Det er selvfølgelig hans liv det handler om, men det slår meg at hans (selektive?) hukommelse ikke nødvendigvis dekker hans liv. Her er det mange hull, særlig i tiden etter at Dyvik Husby flykter som sekstenåring, og Rem kunne med fordel benyttet seg av flere kilder som kunne ha fylt ut disse årene.

Overfladisk biografi

Konsekvensen er at «Hank» har blitt en overfladisk biografi som tar seg tid til visvas, men overser forhold som burde vært vesentlig. Eksempelvis er det plass til tabloide påstander om at Dyvik Husby har forsynt kokain til Dagbladet-journalister i 2006, og vi får hele ni sider koseprat fra en Vreeswijk-konsert med Dyvik Husby.

Scientologikirken får også mye plass, men også er her kildekritikken mangelfull.

Når Rem forsøker å se på scientologien med et kritisk blikk, tar han seg tid til å se på én eneste dokumentar på tv.

Det holder ikke.

Føkka opp mange liv?

Til gjengjeld får vi lite innsikt i relasjonen med Dyvik Husbys første kone som han tross alt bodde elleve år sammen med. Forholdet til broren forsvinner ut av boka etter oppveksten, og det turbulente livet i Oslos undergrunn blir sparsomt skildret.

Mot slutten av boka skriver Rem om Dyvik Husby: «Han har føkka opp mange liv. Han har ødelagt andres økonomi. Han har bidratt til å svekke andres livsverk».

Mulig det, men detaljene omkring dette, de faktiske forholdene, lesere vi ingenting om i biografien.  

«Hank» sveiper over mye, men går sjelden i dybden i psyke, i handlinger, i hendelser og i relasjoner. Håvard Rem, som har litterære pretensjoner, burde i dette tilfellet hatt større pretensjoner som biograf.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 18.10.2010.