ANMELDELSE: Forfatteren Heidi Linde fikk sitt gjennombrudd med roman «Nu, jävlar» i fjor. På imponerende vis tok hun pulsen på fire karakterer som hun fulgte gjennom ett døgn i småbyen Kongsvinger.

Boka var god fordi hun gjennom å ta utgangspunkt i det trivielle, følge de fire karakterene og la deres liv speiles mot hverandre, fikk sagt noe viktig og gjenkjennelig om det å bli - eller å forlate. Ved å bore seg dypt ned i det hverdagslige, blant annet gjennom tankestrømmene til den hypergravide Teresa, kom det ut en eksistensiell beretning som fortjente mange lesere.

Noe helt annet
«Agnes i senga» er dessverre noe ganske annet. Riktignok er det også i år en hverdagslig beretning Linde byr på. Vi møter den forsmådde 32-årige flyvertinnen Agnes som er emosjonelt lenket til senga i kjærlighetssorg. Årsaken til misæren er samboeren, flygeren William som har pakket snippesken og dratt - eller rettere: Agnes har blitt vraket til fordel for en smekker kvinne etter seks års samboerskap.

Boka veksler mellom å skildre Agnes i nåtiden med et slags selvironisk blikk på sin selvmedlidenhet, samt å rekapitulere glimt fra samlivet med William, og også fra Agnes sin barndom. Tragisk nok døde moren da hun fødte Agnes, det beskrives som at hun «drepte sin egen mor», uten at det blir verken morsomt eller tragikomisk.

Framstillingen av den utro samboeren svekker inntrykket av at han var en mann verdt å samle på, han er lite hensynsfull.

På romantisk parisferie er han bare opptatt av å ha sex i flyet for å oppnå medlemskap i 10 000-meterklubben. Vår heltinne ser ikke helt disse svakhetene.

Salgbart prosjekt?
Det er noe platt og uinteressant over hele skildringa. Jeg lar meg ikke rive med av en roman bygget på en enkelt tegnet kvinne i fosterstilling over en relativt kjip samboer. Det er som om Heidi Linde har forsøkt å skape en uperfekt Bridget Jones-skikkelse, men uten fandenivoldskheten og snerten som Helen Fielding fikk fram. Forfatteren kjører seg fast i en tynn historie, med flate karakterer og få overraskelser.

Her tar hun aldri steget opp fra det trivielle slik at teksten får flere lag.

Det er grunn til å spørre seg hvorfor Linde bare ett år etter suksessen med «Nu, jävlar» er ute med en roman som er langt dårligere skrevet og tenkt.

Er det forlaget Gyldendal som vil melke en kommersiell merkevare?

Det er godt mulig «Agnes i senga» er salgbar vare for lesere av chick lit-sjangeren, men heller ikke i underholdningssjangeren er dette en vellykket roman. Og for Heidi Lindes kunstneriske integritet er den en real tilbakegang.