ANMELDELSE: Bosnisk-amerikanske Aleksandar Hemon opplevde braksuksess med debuten «Hvor er Bruno» fra 2000, og etter to romaner er han nå tilbake med en ny novellesamling.

Nå nylig fikk Hemon også oppmerksomhet i Norge for å ha inkludert to noveller av Ari Behn i den prestisjetunge antologien «Best European Fiction» som han er redaktør for.

I «Kjærlighet og hindringer», som i «Hvor er Bruno», kretser novellene rundt tilværelsen i Jugoslavia, krigen og det å klare seg som immigrant i USA.

Men boken starter i Kongo, der hovedpersonen bor med sin diplomatfar, mor og søster. Han er seksten, i «den alderen da man blir inspirert av frykt» og han får sine første rus og sex-erfaringer. Det er med andre ord en typisk «coming of age»-historie, og ikke den sterkeste i boka, den bidrar først og fremst til å etablere hovedpersonen.  

Selv om fortelleren er den samme i alle novellene kan de fint leses alene, og de er alle satt til forskjellig sted og tid. Den mest umiddelbare er «Amerikansk kommandosoldat» en humoristisk og rørende erindring om hvordan fortelleren, som har en del åpenbare likhetstrekk med Hemon, og en gjeng med kamerater i barndommen gikk til aksjon mot arbeiderne som jevnet lekehagen deres med jorda.

Men siden Arbeiderne dro hjem hver ettermiddag sentrerte de hele sitt pre-pubertale sinne mot Sikkerhetsvakten som bodde på byggeplassen: «Det var som å være forelsket, bortsett fra at vi ville drepe ham. Den mest framtredende fantasien vår, ved siden av å jevne skyskraperen med jorda, ble å sette fyr på brakka mens Sikkerhetsvakten var inni.»  

Hemon er god på å ikke romantisere eller skjønnmale, han skriver frem personene, og særlig sitt alter ego, helt ned til minste lyte. Det kommer godt frem i samlingens siste novelle, «Lidelsens edle sannheter», hvor hovedpersonen egler seg innpå den feirede forfatteren Richard Macalister. Her har han selv også blitt en suksessrik forfatter, men i møte med denne storheten føler han seg mindreverdig.

Det har blitt en veldig god tekst om de viktige møtene i ens liv, og samtidig binder den samlingen sammen på  elegant meta-vis. Hans foreldre har blitt skrevet inn i Macalisters roman, slik Macalister igjen er skrevet inn i Hemons.  

Det som forstyrrer lesningen av «Kjærlighet og hindringer» er dessverre oversettelsen. Allerede på første side er «Moleskine journal» oversatt til «mollskinnsdagbok», hva enn det skal bety, og slik fortsetter det med overoppfinnsomme ordvalg og direkte feil. 

Et teppes «angular horse-pattern» har for eksempel blitt til «knoklete-hest-mønster». Og det må da ha vært mulig å skrive dette på mer velklingende norsk?
«Langt inne i jungelen, der det vrimlet av usynlige skurker, satt helten og den sjuskete (men rettferdige) mamsellen i salen på et par komisk travende muldyr.»

Skal du lese Hemon vil jeg derfor sterkt anbefale å lese den engelske originalen, hvis du ikke er en aspirerende oversetter, da er det nok av tabber å lære av her. 

Les intervju med Aleksandar Hemon om Ari Behn her.