ALBUM: Etter flere år i rockbandet The Grand returnerte norsk blues' redningsmann, Amund Maarud, til sitt utgangspunkt med det kritikerroste albumet «Electric» i fjor.

Det ga han en spellemannpris i kategorien blues. Med oppfølgeren «Dirt» legger han inn nok en meget sterk søknad til spellemannjuryen.

Nærmere rocken

Siden sist har den unge veteranen beveget seg nærmere rocken, og visker til tider ut skillelinjene mellom de to sjangerne, i tillegg til å tilføre en god porsjon soul.

Her er for eksempel flere spor etter storheter som Led Zeppelin, The White Stripes og The Black Keys, samt hans eget rockalibi, The Grand. Sistnevnte er på ingen måte overraskende siden Maarud har videreført sitt samarbeid med Henrik Maarud på trommer og organisten Eirik Tovsrud Knutsen.

Lillebror Henrik har også mikset platen, mens storebror selv står som produsent.

For de aller fleste musikere er det en stor fordel med et blikk utenfra, i det minste for å begrense dyktige instrumentalister og for å systematisere alle idéene.

Til tross for at alle de mange bidragsyterne får vise seg fram, er det faktisk ingenting som oppleves som overflødig. Skiva er forbausende strukturert og tikker inn på relativt korte 37 minutter.

Mørkt og skittent

Men disse friske høsttegnene avslørte Maarud allerede i sommer. En imponerende konsert under Øyafestivalen bar bud om at det kommende albumet var noe å se fram til.

Singelen «Dirty Laundry», som ble sluppet tidligere i høst, bidro til å øke forventningene ytterligere. Den viste mye av det beste som bor i Maarud og bandet hans. Låten tar utgangspunkt i en seig og mørk shuffle, bygges opp til et strait og avhengighetsskapende refreng, før den ender opp i en oppvisning i gitarsoli fra en av landets bedre gitarister.

Løsere form

Maarud er anerkjent som en gitarhelt, men er også en drivende dyktig vokalist, og hans røffe og nærmest desperate stemme kler det skitne og grisete soundet utrolig godt.

I duetten «Anywhere You Go» støttes han også vakkert opp av Carina Moen. Som singelen er albumet både friere i formen og mørkere i uttrykket enn det foregående albumet.

Mens «Electric» var en slags oppsummering av hans karriere, peker årets plate framover.

«No one can sing the blues like Blind Willie McTell», sang Bob Dylan i 1983 i en låt som ikke kom med på «Infidels». I 2005 svarte Thåström med «Ingen sjunger blues som Jeffrey Lee Pierce» fra «Skebokvarnsvägen 209».

I Norge er det ingen som synger blues som Amund Maarud. Det beviser han nemlig med «Dirt».