(Dagbladet God torsdag): «Har DU vært på Nav?» var innlegget Anita Krohn Traaseth postet på bloggen sin «Tinteguri» 12. august i år.
Det ble fanget opp. Den nye toppsjefen for Hewlett-Packard Norge hadde altså vært på Nav og skriver åpent om det på sin egen blogg? Det var friske takter.

«Tinteguri» var kallenavnet faren ga henne. Hun bruker det fordi hun vil at bloggen skal være så ekte som mulig, uavhengig av hennes rolle i næringslivet. Bloggen hennes handler om ledelse av livet - ikke bare jobben.

Sjokket

For tre år siden var hun leder for et lite IT-selskap som fikk en brå og trist avvikling.

«En regnfull mandag i august syklet jeg ned til Nav (firmabilen var levert inn). «Druknet katt» er en god beskrivelse av hvordan jeg følte meg da jeg svært motvillig parkerte sykkelen foran kontoret, tok av meg hjelmen og gikk inn. Jeg skammet meg så inderlig. Det var så vidt jeg tok blikket opp, trakk kølapp og fant et sted å vente hvor jeg trodde ingen kunne se meg. Så var det min tur. Damen bak skranken rakk ikke å si noe før jeg hvisket: «Hei, jeg skal IKKE bruke din tid, jeg skal IKKE ta penger fra Staten - jeg skal bare registrere et krav».

Hun følte seg liten og verdiløs. I ryggmargen satt arven fra faren, en stolt sjømann fra Snertingdal: «Å leve på staten - det gjør man bare ikke».

Selvmedlidenheten dukket opp da hun ble henvist til det hun definerte som «taper»-bordet, der man registrerer seg som arbeidsledig. Men da våknet Tinteguri og ga henne «en real omgang mental juling». For hadde ikke hun selv som leder nettopp sendt mange i den samme Nav-køen?

- Som leder forventer du ingen stor, varm omsorg når du må gå. Det er risikoen ved en toppjobb - at du kan miste den. Men vi er også personlige skjebner.

Mektig IT-leder

Den smilende, energiske kvinnen i luftige lokaler på Fornebu ved Oslo, virker langt fra duknakket. I april overtok hun sjefsstolen i HP Norge og ble en av IT-Norges mektigste ledere for et selskap med 400 medarbeidere som omsetter for over fire milliarder.

Blond, nettopp fylt 40 - og kvinne. Det er første gang HP utnevner en kvinnelig administrerende direktør i Norden og hun er den andre kvinnelige toppsjefen i Europa. Hun sier at nederlaget på Nav ble en verdifull erfaring.

- Jeg fikk en dypere forståelse for hvor viktig det er med gode prosesser når selskaper må nedbemanne, og at man aldri må glemme konsekvensene for hver enkelt. Jeg vil oppfordre andre ledere til ikke å se på nedbemanning som en ren Excel-øvelse, men prøve å være mer til stede i situasjonen. Vi bør snakke mer om dette og samarbeide med Nav.

Ikke akademiker

Hun har utdannelse fra BI og lederstudier i USA. Men når man studerer ledelse, lærer man ikke noe om å sende kollegaer til arbeidsløshet. Man lærer like lite om hvordan man selv kan forberede seg til å møte Nav.

- Min erfaring har gjort meg mer ydmyk som leder og menneske, sier hun.

Det lå ikke i kortene at hun skulle klatre til topps. Hun vokste opp i Sandefjord, med faren som altså var sjømann, mora som var hjemmeværende og to søsken.

- Jeg kommer ikke fra et akademisk hjem. Mine foreldre hadde én ambisjon for barna sine, og det var at vi skulle komme inn på videregående.

Da hun kom inn på statsvitenskap på Universitetet i Bergen, viste hun stolt opptaksbrevet til faren.

- Da sa pappa: «Statsvitenskap? Hva kan du bli da, Anita?» Jeg kastet opptaksbrevet og dro til Florida og ble au pair i stedet.

Men faren ga henne uansett selvtillit og frihetsfølelse.

- Han har alltid sagt «piece of cake» når oppgaver skulle løses. Han hadde stor tiltro til at jeg skulle klare alt.

«Det får være godt nok for de svina», er også ett av farens uttrykk. Det er slett ikke negativt ment, men betyr at det får være godt nok så lenge man gjør sitt beste.

Ingen flink pike

- Det sitter dypt i meg at jeg er bra nok. Jeg føler lite press og har ikke snev av «flink pike-syndrom». Jeg setter enormt stort pris på holdningene jeg fikk med meg og på pappa.

Arbeiderklassebakgrunnen er et pluss.

- Sunt bondevett og frihetsfølelsen som jeg har fått, er utrolig verdifullt. Jeg skiller meg fra mange andre i næringslivet fordi jeg har erfaringer og en stil som er litt annerledes.

Hun har fått sjanser - og tatt dem. På bloggen har hun publisert jobbsøknaden som ga henne topplederjobben og hun har blogget om hvordan hun fikk overtalt Harald Nordvik til å bli hennes mentor. Første gang hun var administrerende direktør var hun rundt 30.

Mannsdominert

- Å være ung jente i mannsdominerte bransjer som teknologi og industri har selvsagt også vært krevende. Men jeg kjenner lusa på gangen, folk som lurer deg eller sprer ondsinnede rykter. Men det disse ikke vet, er at de gir meg energi. Jeg trenger motstand for å bli bedre.

Krohn Traaseth har arrangert «speed-date» - ansikt til ansikt - med 170 medarbeidere for å høre deres forslag til endringer. Hun har invitert til ledermøter i egen stue og tar med gjærbakst til møter med kunder.

Som leder kommuniserer hun på en direkte og uformell måte, ofte på Facebook og Twitter. Slik kan hun «se» den enkelte i en hektisk hverdag. Hver fredag skriver hun mail til alle ansatte, gjerne med smiletegn, om nye produkter, salg, ros fra kunder og om hvem som har fått barn.

- Jeg får makt ved å dele, ikke ved å styre i lukkede rom. Men det betyr ikke at alt er morsomt. Vi er et børsnotert selskap som hele tida må levere. Det handler om markedsandeler og om «å close dealer».

Ambisjonene er ikke beskjedne. HP skal være Norges beste arbeidsplass og skal bli den mest synlige IKT-aktøren i markedet og dessuten ha imponerende vekst.

Mine og dine barn

Hjemme på Bestum i Oslo, går hun bare 300 meter for å hente Milla (5) i barnehagen. Verdens blideste jente sparker hjem i rasende tempo. På bloggen skriver Anita at «Meet the Fockers» er en god beskrivelse av hennes herlige familie med mine, dine og våre barn. Bonusdattera Martine (17) studerer i USA mens Hannah (11) og Milla bor hjemme.

- Hos oss er det lite brettekanter og økologisk mat som lages fra bunnen av, sier hun. Uten skyldfølelse.

I helgene vil familien helst ikke ha noe program før klokka to.

- Vi er ingen typisk vestkantfamilie som løper tidlig opp i marka, men en gjeng med B-mennesker som liker å tusle rundt i pysjen.

Hun har heller ikke behov for å trene mye eller å reise hver helg.

- Jeg har et så spennende jobbliv at jeg ikke trenger å realisere meg selv med Birken, sier hun og ler.

Blogging kaller hun for refleksjonstid - det er hennes mentale Birken-utfordring. Hun får ofte spørsmål om hvordan hun som toppleder får tid.

- Ingen spør mannlige sjefer som trener veldig mye, om hvordan de får tid. Jeg leder også når jeg blogger, sånn er det i 2012.

Nav-bloggen ga masse respons.

- De fleste har kanskje ikke så stor sympati for ledere som ufrivillig må melde seg arbeidsledig. Derfor synes jeg det er ok å fortelle om mine negative følelser.

Gikk helt i kjeller'n

Venner og kjente var den gang raskt ute med å forsikre at hun ville få seg ny jobb.

- Men jeg følte det ikke slik. For jeg var i kjelleren. Men det var bra at jeg var brutalt ærlig mot meg selv og turte å innrømme at dette var fælt.

Hun slet som andre med å betale regninger.

- Jeg hadde ingen buffer og måtte ta noen ringerunder og be om utsettelse av lån og regninger. Jeg har stor respekt for dem som har det slik over lang tid. Min situasjon varte bare i tre måneder.

Hennes hensikt er absolutt ikke å kritisere Nav-ansatte eller systemet. Men kanskje noe kan gjøres litt annerledes slik at møtet med systemet ikke blir så tøft og tappende?

Selv gikk hun fra Nav til å bli toppsjef på 36 måneder og understreker at hun har et mer reflektert syn på Nav-opplevelsen.

- Mitt møte med Nav har blitt en at de mest verdifulle opplevelsene jeg har hatt som leder og menneske.

Hun ønsker å bidra. I HP Norge har alle ansatte fire timer i måneden til frivillig arbeid.

- Jeg har valgt å fokusere på den gruppa jeg kjenner best, nemlig ledere som blir arbeidsløse. Ja, det er mange andre grupper som trenger bistand. Vi er 400 i HP Norge som selv kan velge hva vi vil bruke tida på - og jeg valgte dette.

Tjue personer møttes i september til idédugnad. Ledere, hodejegere, advokater, Nav-ansatte og arbeidsløse diskuterte hva de kan bidra med. Hvordan styrke folk og utnytte lederes kompetanse også i perioden de søker ny jobb?

Noen tiltak vil være enkle - som at man på første informasjonsmøte får tilbud om å snakke med andre - for eksempel Traaseth, som har vært i samme situasjon.

- Jeg er veldig opptatt av at enkeltmennesket kan gjøre en forskjell. Jeg tror på det. Det høres kanskje patetisk ut?

Det er lov å prøve, er hennes holdning.

-Nå har jeg en rolle og en stemme som blir hørt. Hvorfor ikke bruke den stemmen?