Men altfor vagt om hennes politiske prosjekt.
SOM MANGEÅRIG Paris-medarbeider for Dagbladet og Aftenposten, og som medforfatter av boka «Korrupsjonsjeger: fra Grünerløkka til Palais de Justice» fra 2001 kjenner Knoop Rachline naturligvis godt til Jolys tidligere meritter også. Kanskje litt for godt, for de raske oppsummeringene av hva som har skjedd før, mangler noe av forteller-entusiasmen man finner i Aasheims bok.
Teksten blir mer levende når valgkampen kommer ordentlig i gang: Knoop Rachline følger Joly fra deres felles stamrestaurant i Paris via valgmøter og arrangementer rundt om i landet, fram til det nokså knusende valgnederlaget, alt for langt unna drømmen om tosifret oppslutning. Knoop Rachline kommer tett innpå, og boka gir fine innblikk i Jolys usikkerhet og tvil, biter av henne man ikke har sett så mye til tidligere.
JEG SAVNER EN grundigere analyse av Jolys politiske prosjekt. Det nevnes stadig at hun ble for annerledes, at hun virket for bisk, at hun ikke kunne nok om saker som ikke handlet om korrupsjon. Men kritikken fra dem som mener hun var for uklar politisk er lett å forstå når hennes overbevisninger gjenfortelles i boka, som i denne passasjen som handler om likheten mellom de grønne i Frankrike og norske sosialdemokrater: «Deres felles mål var å ramme de store internasjonale lobbyene og multinasjonale selskapene som ødelegger så mye i verden». Det blir litt for vagt, enten det er Joly eller forfatteren som må ta ansvaret for det.
FOR DEM SOM LIKER språkpirk, er det en del å ta av i «Evas valg». Når Luxembourg-hagen blir beskrevet som «Paris sitt grønne smørøye», for eksempel, høres det nokså guffent ut.
Andre steder drøftes metaforene, uten at det hjelper stort: Om Jolys spesialrådgiver får vi høre at han fulgte Eva Joly fra første stund, «ikke som en skygge, for han viste seg aldri underdanig, men som en - høyre hånd». Presiseringen blir forvirrende når vi allerede på neste side leser dette: «Dagen etter hadde Eva Joly bestemt at jeg skulle få følge henne som en skygge».
Jeg tror ikke dette betyr at forfatteren ubevisst har vært underdanig underveis i arbeidet, men det betyr helt sikkert at boka hadde hatt godt av mer språklig presisjon.
I denne artikkelen
Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.
Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør
Mest kommentert
- Flere programmer hvor en skrulling koker graut av reinlav?
NRKs nye lisensønske provoserer. (1051 innlegg) Les mer
Provoserer Nord-Korea med et av verdens største krigsskip
- Presser halvøya mot en atomkrig. (635 innlegg) Les mer
Muslimske Ribery ble dynket i øl
Varslet at han ikke ville akseptere det. (613 innlegg) Les mer
Kjendis-«klarsynt» slaktes etter å ha slått fast at Amanda var død i 2004
- Bare Gud får rett hver gang, sier Sylvia Browne. Men hun har utallige skivebom på rullebladet. (442 innlegg) Les mer
- De kysser alteret vårt. Det er et overgrep
Opphetet på Bredtvet da katolikkene inntok Groruddalen. - Respektløst, svarte kirkevergen. (324 innlegg) Les mer
NRKs nye gullgutt i hardt vær etter voldtektskommentar
- Hvis en dame hadde truet meg med voldtekt, så hadde jeg ledd. (291 innlegg) Les mer
- Høyre og Frp driver skrivebordsteori
Mener barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen. (299 innlegg) Les mer
Russefeiringen - for hvem, egentlig?
Når russefeiringen i dag favoriserer og foregår på premissene til en liten gruppe bestående av rike, hvite nordmenn, bør konseptet revolusjoneres. (224 innlegg) Les mer
