ANMELDELSE: Martin Kellerman har via sitt seriealterego Rocky drevet med kompromissløs selvutlevering lenge før Karl Ove Knausgård tenkte på å begynne å kjempe.

Helt siden starten i 1997 har vi fulgt Rocky, og vennene hans, gjennom fest og fyll, ferier og arbeid, bare et hundehode fra virkeligheten.

Denne realismen har vært seriens store styrke, Kellerman har ikke tegnet seg fast i et hjørne, han trenger ikke å resirkulere vitsene sine til det kjedsommelige og han kan bytte ut alle karakterene sine, utenom seg selv.  

Litterær serie

I tillegg baserer Rocky seg usedvanlig mye på tekst, noe som er sjeldent i stripesjangeren. Og Kellerman skriver like godt som han tegner. Derfor er det ikke så overraskende at Knausgård er fan, og vice versa.

Mer overraskende er det at Knausgård har valgt å utgi Kellermans nye samling på sitt nyopprettede, og først og fremst litterære, forlag Pelikanen. Det vitner om eksperimenteringsvilje og en uredd holdning, og «Rocky & Edith» passer så absolutt inn i et sånt forlag.  

Episk handlingskurve

Rocky og Ediths kjærlighetshistorie har vært seriens hovedintrige de to siste årene, og for oss som har lest bladene eller avisstripene er det ikke noe nytt i denne boka. Men det er gjort et tematisk utvalg som skaper en klarere oppbygging og handlingsgang. I denne mer litterære formen får leseren sterkere forventninger til en helhetlig historie, og de forventningene innfris.    

Kjedelig kjærlighet

Jeg har aldri engasjert meg så mye i Rockys kjærlighetshistorier, jeg syns de kvinnelige karakterene kan bli nokså flate, og Rockys kjærlighetsintrigemasing er heller ikke hans morsomste side.

Han er riktignok som alltid god til å harselere over seg selv og han holder en ironisk tone, men folks følelsesliv er og blir av begrenset interesse for alle andre enn de involverte parter.
  

Rom-com

Det er derfor Rockys kamerater som er de morsomste i «Rocky & Edith», de lyser opp fortellingen med sine innspill og stikk, hadde de ikke vært med hadde fortellingen fort passet inn i en herreversjon av Romantikk. Men den gode redigeringen har reddet den fra en slik skjebne, utvalget fungerer både på det humoristiske og dramatiske plan,  «Rocky & Edith» har blitt til en romantisk komedie i tegneserieform.
  

Spennende retning

Knausgård spør i sitt rosende forord:  «Hvorfor lese Eisner når Tolstoj finnes?»

Et spørsmål som for meg er like absurd som «Hvorfor se på kunst når litteratur finnes?», men det er mange som deler Knausgårds syn, og akkurat derfor er denne boken et så lurt trekk.

Å rydde opp i stripene, finmale en historie og pakke den inn som en mer "høyverdig" kunstform vil uten tvil trekke nye lesere til Rocky. Ikke minst kvinnelige. Og det fortjener både de og Kellerman. 

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 01.11.2012.