ANMELDELSE: Harald Rosenløw Eeg er en god, men ikke alltid lett tilgjengelig ungdomsbokforfatter.

Han er elsket av kritikerne, men ofte med et hint om at hans metaforbruk og frodige billedspråk kan tippe over i det litt for kryptiske. Det gjør den etter min mening i denne boka.

Som så ofte hos Eeg opererer han også i «Hunger» med et flytende tidsperspektiv, her hjulpet med kapitelvise «da» og «nå». I nåtidshistorien kommer Marius hjem til faren. Foreldrene er åpenbart skilt, faren blir ikke veldig glad for å se ham, det gjør heller ikke skolen, kameratene — og Karla, som Marius hungrer etter.    

Gjenferd og lik

Fortidshistorien involverer storebror Sven. Han har vært dødssyk, og derfor fått den oppmerksomheten Marius har higet etter. Sven finner et lik av en enarmet kvinne i skogen. Så er det er Kai, en nyinnflyttet guttunge med en ødelagt hånd, sårskorper i en boks i kjøleskapet og en stusslig mor med rare merker på halsen. Det er også en mystisk gjenferdsliknende mann som følger etter guttene. Og det er Karla. Vakre Karla...   

En slags kannibalistisk grøsser med andre ord. Men som ofte med Eeg, vet vi ikke riktig om grøsserelementene er «virkelige» eller bilder. Bilder på den hungeren som tenåringer har — etter nærhet, kjærlighet, anerkjennelse. Det er selvsagt begge deler, fortalt i et rytmisk og tøft språk med både vakre metaforer og ungdommelig slang.
 
Saken er at det hele blir både for overtydelig og vagt. Det mystiske blir kryptisk, det dype blir megetsigende, og de mange antydningene og løse trådene forblir antydninger og løse tråder.  

Som livet selv, vil kanskje Eeg si. Men ikke nødvendigvis som i litteraturen, vil jeg da driste meg til å svare.       

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 05.11.2012.