ANMELDELSE: Marianne Kaurins «Nærmere høst» er en roman for alle. Den er markedsført som ungdomsroman, men har en veldreid form, og et innhold, som vil treffe bredt.

Handlingen er lagt til Oslo høsten 1942, og skildrer den jødiske familien Stern.

Familien på fem har tilpasset seg det nye livet, med flyalarmer, blendingsgardiner og frykt. Men usikkerheten tærer på alle og slagordene på familiens butikk kommer stadig hyppigere.

Flerstemt

Kaurin, som har gått på forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt, debuterer med denne boka. Og det er en god debut; velskrevet, følsom, veldreid.

Romanen følger flere skikkelser gjennom noen høstuker. Tre i familien Stern har perspektivet; Eldstedatteren Sonja, som drømmer om å bli syerske på Nationaltheatret, femtenåringen Ilse som opplever en gryende forelskelse i nabogutten Hermann, og herr Stern, som prøver å skjerme kone og døtre mot den økende hetsen.          

I tillegg har Hermann, som involverer seg i motstandarbeid, samt en nabo som får en uventet rolle, synsvinkelen.

Til sammen gir de ulike stemmene et sammensatt bilde av Oslo anno 1942.

Fælt

Det er kommet flere bøker om krigen rettet mot barn og unge denne høsten. Det er en god ting. Historien skal fortelles på nytt og på nytt. Kaurins roman gir assosiasjoner til «Anne Franks dagbok,» men tilfører mye eget.

Kjærligheten, drømmene og hverdagslivet eksisterer parallelt med bestialiteten. For Kaurins historie blir verre, politiet banker på også hos familien Stern. Vi må bli med ombord på «Donau» og ta toget videre. Helt inn i dusjen tar Kaurin leseren.

Hun lar oss føle panikken og fornedrelsene til familien Stern. Det er tøft og brutalt, men formidlet i et språk og med en innlevelse som gjør «Nærmere høst» til en god leseopplevelse.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 05.11.2012.