• Flere reisesaker på db.no/reise.

KØBENHAVN (Dagbladet Inne og ute): På bortebane.

Keramiker Inge Vincents glemmer ikke synet som møtte henne en sommermorgen i fjor. Utenfor verkstedet hennes sto en kø av mennesker - nesten alle på mellomlanding.

- De hadde fire timer i København. Det eneste de ville se var denne gata. De støvsugde butikken, sier hun.

Utlendingene hadde lest om den supertynne, nesten transparente keramikken hennes i Sas-magasinet Scanorama. Siden den gang har folk kommet i ett sett. Japanere, amerikanere, europeere.

- Jeg tar meg tid, men innimellom blir det så mye at jeg nesten ikke får jobbet, sier hun.

Som forvandlet

På halvannet år er den lille gatestumpen på Nørrebro forvandlet. Sa du «Jægersborggade» i 2009, ville mange tro du var på jakt etter narkotika.

Den gamle handelsgata hadde forsøkt å trekke til seg nye krefter, men det så mørkt ut. Så tok utviklingen en ny vending.

Stjernekokken Christian Puglisi fra spanske El Bulli og Noma satte Jægersborggade på det gastronomiske verdenskartet ved å åpne restaurant Relæ.

The Coffee Collective, for mange stedet med Danmarks beste kaffe, startet kaffebrenneri. TV-kjendisen Claus Meyer åpnet økobakeri, vinbaren Terroiristen (nei, ikke «terroristen», dette handler om det franske «terroir», altså hvor vinen kommer fra) begynte å servere kvalitetsvin til 40 kroner glasset.

Klesbutikker, musikere og kunsthåndverkere. En etter en flyttet de inn. Akkurat nå går den 300 meter lange gatestumpen for å være Københavns hippeste.

Synet bedrar

Ved første øyekast hviler det litt Øst-Berlin over leiegårdene uten balkonger og forretningslokalene.

Starter du ved Assistens Kirkegård, der H.C. Andersen og andre danske berømtheter er begravet, skjønner du at synet bedrar.

Bak dørene møter du farger, dufter, gode råvarer og smaker. En velforening sørger for god miks, med lav husleie og attraktive naboer.

Keramiker Inge Vincents har tenkt mye på hvorfor gata er blitt så populær. Noe av forklaringen ligger i at den er overkommelig, tror hun.

- Jeg reiser mye. De beste reiseopplevelsene får jeg i små museer, på steder der jeg ikke drukner, sier hun.

Varierte opplevelser

Hun er trøtt av sentrum i storbyer, synes alt er blitt likt.

- Her får du veldig ulike opplevelser på noen få meter. Og du kommer i kontakt med eierne, sier hun.

Oppover hele gata finner du ildsjeler med drømmer om å lykkes, enten det handler om karameller, organisk vin eller håndsydde sko.

Her får du spennende måltider, her kan du komme med en gammel kjole og bytte den gratis i en annen kjole.

Hjelper hverandre

Alle kjenner alle og hjelper hverandre.

Relæ får tallerkener fra Julie Bonde i Uh-la-la keramikk og mel fra Meyers Bageri.

Terroiristen vinbar kjøper brød av Relæ, mens non-profit kafeen Retro får baristaopplæring fra The Coffee Collective.

Eierne møtes også på en lukket facebookside hvor de avtaler fellesmiddager og arrangementer.

Hver første torsdag i måneden er det «Late Night Hunting», med lang åpningstid og gode priser.

Som en landsby

Stjernekokken Christian Puglisi opplever gata som en landsby. Hver gang han går ut en tur, møter han 40 - 50 mennesker han kjenner.

Stemningen er grunnen til at han droppet tanken på å etablere gourmetrestaurant i et finere strøk. I stedet ble det en røff stil med lave priser, uten hvite duker.

Skal man dømme etter mottakelsen, var det riktig. Relæ har for lengst en stjerne i Michelin. Og fullt hus hver kveld.

- Det går i ett, sier Puglisi.

Dansk-sicilianeren var lenge soussjef på Noma, verdens beste restaurant. Nå satser han på få, men velvalgte råvarer - og ikke bare for å snobbe ned.

- Mer interessant

- Det enkle er mer interessant, sier han.

Han avviser bestemt å bli tatt bilde av på gata. Han har ett bestemt sted inne i restauranten hvor han vil stå.

Fotografer, eller la være. Folk står i kø for å spise hos ham.

Kvelden før, på Terroiristen vinbar, møtte vi en franskmann, som ville på Relæ, men ikke hadde skjønt at restauranten holder stengt mandag og tirsdag.

På vei til Relæs lillebror, den økologiske vinbaren og hverdagrestauranten Manfred's røper franskmannen at han er ute i embets medfør. Han jobber i Le Monde og skriver om gastronomi.

Verdensmester

Claus Thomsen ble baristaverdensmester i 2006. Siden har han brukt kreftene på å bygge opp The Coffee Collective.

De kom til Jægersborggade i 2008.

- Vi trodde ikke vi skulle få noen kunder. Hele gata var gravd opp for drenering, forteller han.

Men noen var solgt. Folk syklet i kilometer for å kjøpe kaffe hos dem, enkelte fleipet med at de skulle til pusheren sin på Nørrebro.

Langsom risting og de beste råvarer er hemmeligheten.

Handler med kaffebøndene

Thomsen takker de utvalgte kaffebøndene han jobber med. Hvert år besøker de bøndene, handler direkte med dem, og betaler minst 25 prosent over fairtradepris.

- Vi kan ikke forandre verden, men noen gode ringvirkninger kan vi skape, sier han.

- Hos oss finner du ikke store svart-hvittfotografier av kaffebønder på plantasjer. Det kunne blitt veldig Max Haavelaar-aktig, sier han.

Kaffebrenneriet i den gamle rockergata er blitt trendsetter. Ber du om en cappuccino, er du dessverre bakpå. Trenden nå er filterkaffe. Melkebaserte kaffedrikker er ut.

- Vi vurderte å slutte helt med caffe latte, men fant ut at det var litt drøyt, sier han.

Verdens første grøtrestaurant

Verdens første og antakelig eneste grøtrestaurant har ingen planer om å slutte med melk. Hos den 22-årige gründeren og grøtelskeren Lasse Skjønning får du grøt med økologisk melk fra et lite gårdsmeieri.

Lasse fikk ideen da han bodde i London og oppdaget trenden «passion for porridge». Han dro hjem, fant lokalet på Nørrebro og satte i gang.

- Jeg vil løfte grøten. Grøt er kan være en smaksbombe og passer inn i «new nordic kitchen», sier han.

«Grød» er nominert til årets spisested 2012. Turistene finner fram også. Lasse er særlig glad i besøk fra Norge.

- Dere har jo egen nasjonal grøtdag. Veldig bra, sier han.

Grøtgjester

Ved siden av oss sitter en familie fra USA. Datteren i huset studerer i Danmark og har tatt dem med. Faren ser passe skeptisk ut, resten av familien er henrykt.

- Piger vil ha grød, drenger vil ofte ha bøffer, sier Lasse

To tredjedeler av gjestene hans er kvinner mellom 20 og 30 år.

For å favne bredere, har han utvidet grøtbegrepet. Grøt handler om konsistens, mener han. Risotto og congee går som grøt.

Til middag kan du starte med rødbetrisotto, og gjerne avslutte med pæregrøt med lakris og fløteskyr.

Karamelleriet

Lakris får du også i Karamelleriet, noen meter lenger ned i gata. Charlotte Vigel og hennes kompanjong hadde ingen annen drøm enn å drive for seg selv. Nå lager de 100 kilo karameller om dagen, har flere filialer og sender også litt til utlandet.

- De ærligste tilbakemeldingene vi kan få, er fra barna, sier Charlotte, og forteller at ungene i området heller vil ha noen få håndlagde karameller enn en pose vanlig godteri. Derfor sparer de.

De to bornholmjentene kom hit allerede i 2006. Charlotte synes utviklingen har vært fantastisk:

- Som et svart-hvitt bilde som har fått farger. Fra ingenting til alt, sier hun.

Det begynner å bli lenge siden pusherne sto utenfor døra og spurte om en karamell ...

• Her finner du flere saker fra Dagbladet Inne og ute.