Foreldremøte i barnehagen, en tidlig høstkveld:

Mammaer og pappaer sitter på underdimensjonerte stoler og drikker pulverkaffe. Veggene er dekorert med fargerike barnetegninger. En gjenglemt polvott ligger slengt i en krok. Det er ennå lenge til desember, men den prinsipielle diskusjonen tvinger seg fram:

Hvor dyre pakker skal de små få i årets adventskalender? Bør det settes en grense for å motvirke press og stress?

En pent sminket mor rekker opp hånden. Supre gaver trenger jo ikke være materielle, påpeker hun.

- Pakkene kan også inneholde opplevelser. En lapp med løfte om å steke vafler på lørdag, for eksempel. Eller en tur til badeland. Jeg gjør det samme til mannen min, jeg.

Hun ser seg rundt i ringen. Smiler.

- Hver dag i hele desember gir jeg ham en ny sex-stilling. Det er full rulle i 24 dager til ende, helt gratis.

Kø ved printeren på jobb, mandag formiddag:

Maskinen er opptatt med å spy ut et 287 siders dokument for sjefen. Mens den arbeider oppstår et mellommenneskelig vakuum. Hva skal man snakke om, egentlig, mens man er påtvunget en stille stund på tomannshånd? Kommentarer om de siste dagens vær blir utvekslet. Etterfulgt av mer venting og during.

Så, helt uforvarende: Sjefen tar et skritt fram, åpner munnen og blåser ut en stram dunst av aceton.

- Kjenner du det?, spør han.

Lavkarbodietten har pågått i flere uker. Ikke et riskorn har forvillet seg opp på tallerkenen hans i lunsjen. Alt han har spist er bacon og speilegg. Nå merkes resultatene.

- Det lukter neglelakkfjerner av ånden min, ikke sant? Du vet hva det betyr?

Han nikker mens han snakker, prøver å skjule et smil, venter ikke på svar.

- Jeg er i ketose! Det skjer as we speak. Fettreservene blir brutt ned. Kroppen min spiser av seg selv, rett og slett. Jeg har fått store utslag på urinstixene også.

Taxisjåføren kaster et blikk i bakspeilet og sukker:

- Er du klar over hva som er den største yrkesskaden i denne jobben?, spør han.

- Vel.

Alt jeg ønsker er å bli kjørt fra A til B. Men jeg vet det og han vet det: Jeg sitter fastspent som et gissel i baksetet, ute av stand til å beskytte meg mot betroelsene som skal komme.

- Hemorider, sier han høyt og skrur ned P4-musikken på radioen.

Han gjentar:

- Store, svulmende, lilla hemorider.

Fraværet av respons demotiverer ham ikke.

- Akkurat nå har jeg en hel drueklase i ræva. Det blør og verker, forteller han.

Det må være de klamme skinnsetene i Mercedesen som har skylda, tror han. I likhet med kollegene har han skaffet seg setetrekk av trekuler, men han er ikke overbevist om at det hjelper.

- Det blir bare verre og verre.

Jeg kremter.

- Alcos anal, mumler jeg og ser ut på regnvåte gater.

- Det er den mest effektive salven. Den forrige taxisjåføren jeg satt på med hadde fått et helt nytt liv etter at han begynte med den.

tlo@dagbladet.no